Utvalg skal se på Arbeidsrettens uavhengighet
I lys av økt fokus på domstolenes uavhengighet, skal et utvalg vurdere Arbeidsrettens organisering og sammensetning.
Domstolenes uavhengighet har fått mer oppmerksomhet de senere årene – og er et viktig spørsmål også for en særdomstol som Arbeidsretten, påpeker Arbeids- og sosialdepartementet i mandatet for et ekspertutvalg som skal vurdere:
- Arbeidsrettens administrative tilknytning,
- ordningen for utnevning og oppnevning av dommerne,
- Arbeidsrettens sammensetning i den enkelte sak,
- reguleringen av dommernes sidegjøremål,
- en klage- og disiplinærordning for Arbeidsrettens dommere og
- budsjettmessig ansvarsplassering.
Ekspertutvalgets utredning skal leveres til arbeids- og sosialministeren innen 1. mars 2021.
Oppfølging av utredningen skal drøftes med hovedorganisasjonene i arbeidslivet.
Utvalget sammensetning er advokat Ingeborg Moen Borgerud (utvalgsleder), førsteamanuensis Alexander Næss Skjønberg og lagdommer Jussi Erik Pedersen.
Utnevning av dommere
Når det gjelder prosessen for utnevning av fagdommere, heter det i mandatet at:
«Et spørsmål som skal adresseres i tilknytning til utnevningsordningen, er hvilken innflytelse brukerne av domstolen skal ha på denne prosessen, samt hvilken ordning som på beste måte sikrer en upartisk domstol.
Departementet legger i utgangspunktet til grunn at ordningen med at retten skal ha dommere som er oppnevnt etter ønske fra arbeidstakerforeninger og arbeidsgiverforeninger videreføres. Prosedyren for oppnevning for øvrig kan imidlertid vurderes.»
Rettens sammensetning
Om utvalgets vurdering av Arbeidsrettens sammensetning av de ulike dommerne i den enkelte sak, heter det i mandatet:
«Blant annet kan det vurderes om det er behov for ordninger som gir en større grad av variasjon mht. hvilke fagdommere retten settes med. I dag rekrutteres varadommerne for fagdommerne blant dommere i lagmannsrettene eller blant tidligere høyesterettsdommere.
Det kan også vurderes om kvalifiserte jurister fra andre fagmiljøer kan gjøre tjeneste som dommer i Arbeidsretten, eventuelt som ledd i en ambulerende dommerordning.»
– Bredere fagmiljø
«Det må i utvalgets arbeid særlig legges vekt på hensynene til kompetanse og rekruttering på grunn av særtrekket at domstolen dømmer i siste instans. Det må vurderes tiltak som sikrer god rekruttering, samt tilknytning til og erfaringsutveksling med et bredere fagmiljø enn Arbeidsrettens eget», skriver departementet.
Arbeidsretten er i dag administrativt underlagt Arbeids- og sosialdepartementet og har tre faste dommere på heltid.
I tillegg til de faste dommerne oppnevnes det fire dommere etter forslag fra organisasjoner med innstillingsrett, to fra arbeidstakersiden og to fra arbeidsgiversiden. Disse oppnevnes i statsråd for tre år av gangen.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.