Hvem skal yte rettshjelp?
Privatpraktiserende advokater eller en større bredde av juridisk kompetente hjelpere i et system med en annen leveringsmodell? I rettshjelpsutvalget har spørsmålet om hvem som skal yte rettshjelpen ført til dissens.
Flertallet i rettshjelpsutvalget er klar i sin konklusjon: «Privatpraktiserende advokater utgjør ryggraden i den norske rettshjelpsordningen. Etter utvalgets syn bør dette også være ordningen framover», heter det i NOUen «Likhet for loven».
Utvalget skriver at profesjonell rettslig bistand i enkeltsaker i dag først og fremst ytes av advokater. «Et viktig unntak er at jurister som ikke er advokater, kan yte rettshjelp dersom de oppfyller visse vilkår, blant annet stiller sikkerhet og framlegger politiattest. Disse omtales som rettshjelpere», skriver utvalget og foreslår at den gjeldende modellen for levering av rettshjelp bør videreføres og forbeholdes privatpraktiserende advokater og rettshjelpere.
Et medlem av utvalget, Cathrine Moksness, er ikke enig og foreslår en annen leveringsmodell for rettshjelp i sin dissens.
Les flere saker fra temautgaven om rettshjelp her
– Kjent for å være faglig sterke
I sin NOU skriver utvalget at en borger ofte stole vil mer på råd fra en uavhengig advokat og at «forutsetningen for en slik tillit på mange måter er samsvarende med begrunnelsen for prinsippet om advokaters uavhengighet: Borgeren må føle seg sikker på at den juridiske rådgivningen er gjort utelukkende ut fra hans eller hennes eget beste, helt uten tanke på hva rådet innebærer for staten eller organet selv.»
Privatpraktiserende advokater bør fortsatt være fundamentet i den norske rettshjelpsordningen, skriver utvalget.
«Det er viktig at mottakere av offentlig rettshjelp kan ha tillit til at de får rettshjelp av høy kvalitet, og at de føler de kan snakke åpent med rettshjelperen. Kvalifikasjonskravene og kravene til uavhengighet, lojalitet, fortrolighet og faglig kvalitet som gjelder for advokater, bidrar til å sikre dette. Videre er advokater som yrkesgruppe godt kjent i alle lag av befolkningen, slik at mottakerne ofte vet noe om hva de kan forvente. Advokater er kjent for å være faglig sterke og for å stå på for klientene sine», skriver rettshjelpsutvalget.
Utvalget drøfter også om adgangen til å yte rettshjelp etter loven bør være forbeholdt utvalgte advokater, som inntas i såkalte advokatlister - men sier nei til dette.
«Utvalget mener argumentene mot obligatoriske advokatlister veier tungt, og anbefaler derfor ikke at det opprettes obligatoriske advokatordninger i rettshjelpssaker.»
Andre modeller
Rettshjelpsutvalget har sett på andre mulige måter å organisere det offentlige rettshjelpstilbudet på.
I Finland er det offentlige rettshjelpskontorer som leverer det meste av rettshjelpen. Kontorene har plikt til å hjelpe alle som fyller vilkårene for rettshjelp i sitt område, og advokatene på kontorene, som er offentlig ansatt, får fast lønn uavhengig av mengden oppdrag.
England og Wales har et system hvor kontrakter legges ut på anbud. Kontraktene gjelder levering av rettshjelp i bestemte typer saker i et geografisk område over en viss periode. Advokatfirmaer, frivillige organisasjoner og andre kan levere anbud. De som vinner kontraktene får en fast månedlig sum uavhengig av den faktiske oppdragsmengden. I tillegg får de en sum som avhenger av hvor mye hjelp de yter. De ulike modellene for å yte rettshjelp kombineres gjerne.
Cathrine Moksness går i sin dissens inn for å hente inspirasjon fra slike andre modeller tilpasset norske forhold og å tenke nytt. I sin dissens tar hun til orde for å utarbeide en politikk for rettshjelp som inkluderer offentlige problemløsningstilbud og andre private, ikke kommersielle rettshjelptilbud «som tilbyr gratis rettshjelp eller til en pris som er vesentlig lavere enn markedspris for klientene. Denne typen rettshjelp vil også inkludere frivillig innsats.»
– Mitt forslag til ny modell har som formål å hente ut ressursene som finnes blant advokater, jurister, frivillige og andre i et samspill mellom privat og offentlig sektor, hvor visjonen er rettssikkerhet for alle, sier hun til Juristen.
– Supplement
Flertallet i rettshjelpsutvalget skriver at rettshjelpstiltakene utgjør et viktig supplement til den rettshjelpen som advokater gir etter loven, men skriver også at «det er viktig å poengtere at støtte til rettshjelpstiltak bare er et supplement til rettshjelp etter loven og bare bør brukes til å dekke behov som vanskelig kan dekkes gjennom rettighetsbasert lovgivning.»
Det anbefales at staten gir støtte til rettshjelpstiltakene med et omfang som ligger omtrent på dagens nivå.
«Bevilgningene til spesielle rettshjelpstiltak har økt betraktelig de siste tiårene. I statsbudsjettet for 2020 er det bevilget 58 millioner kroner til spesielle rettshjelpstiltak. Dette er over halvparten så mye som bevilgningene til fritt rettsråd i 2018. I statsbudsjettet for 2019, som er det siste året det ble gitt øremerkede tilskudd til tiltakene, ble det bevilget 56,4 millioner kroner til spesielle rettshjelpstiltak», heter det i NOUen.
Flere tilbud
Rettshjelpsutvalget påpeker at det i tillegg til rettshjelpsordningen finnes en rekke offentlige og private rådgivnings- og konfliktløsningstilbud:
- En del advokater bruker deler av sin tid på å tilby gratis bistand pro bono.
- Advokatkostnader kan dekkes av ulike forsikringsordninger.
- Nærings-, arbeidstaker- og interesseorganisasjoner tilbyr ofte medlemmene sine bistand.
- Flere profesjonsutøvere gir råd i juridiske spørsmål som står i nær sammenheng med hovedvirksomheten deres.
- Forvaltningsorganer har en alminnelig veiledningsplikt innen sine saksområder etter forvaltningsloven. Størsteparten av rådgivningen i saker for forvaltningen gis i dag av forvaltningen gjennom veiledningsplikten.
- Etter tvisteloven har også domstolene veiledningsplikt og skal særlig ta hensyn til behovet parter uten prosessfullmektig har for veiledning.
- Ombudene gir veiledning om rettigheter og plikter innenfor sine ansvarsområder.
- Det er opprettet offentlige kontorer som tilbyr rettslig bistand i privatrettslige spørsmål innenfor utvalgte saksområder – i regi av for eksempel Forbrukerrådet eller NAV.
- Det er et stort antall nemnder og andre tvisteløsningsorganer som blant annet har som formål å sørge for at borgerne kan fremme sine saker uten å behøve rettslig bistand.
- I klagesaker om offentlige vedtak kan klageren få dekket advokatkostnader etter forvaltningsloven
- De spesielle rettshjelpstiltakene gir hjelp på saksområder som hverken dekkes av rettshjelpsloven eller andre ordninger.
- I Oslo er det et offentlig rettshjelpskontor – Kontoret for fri rettshjelp – som gir bistand på rådgivningsstadiet.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.