Lønn og faglig bredde: Derfor bytter juristene jobb
Lønn oppgis som viktigste årsak til ønske om jobbytte, men hos juristene som faktisk har skiftet jobb veide andre grunner tyngre.
Da Juristforbundet gjennomførte sin lønnsundersøkelse i januar/februar i år, spurte de også medlemmene om de har vurdert å bytte jobb det siste året eller om de faktisk har gjort et jobbskifte.
Resultatene viser blant annet at 29 prosent på tidspunktet hadde et ønske om å bytte jobb, og at det er lite variasjon i ønske om å bytte jobb på tvers av sektorer.
SE TALLENE: Dette tjener juristene i ulike sektorer
Flest i kommunal
Andelen som sier de vurderer å bytte jobb er høyest i kommunal sektor, etterfulgt av statlig og privat sektor.
Kvinner sier i noe høyere grad at de vurderer å bytte jobb, med unntak av i kommunal sektor.
Størst differanse mellom kjønn er det i privat sektor, der kvinner i større grad sier de vil bytte jobb.
Undersøkelsen ble gjennomført før koronakrisen traff landet, og kun to prosent svarte at de ønske om økt jobbtrygghet var årsak til at de ønsket å skifte jobb.
Andelen som ville skifte jobb for å få mer fleksible arbeidstidsordninger var også lav (to prosent). Sju prosent svarte at de ønsket mindre arbeidspress, mens 10 prosent ville ha nytt eller bedre arbeidsmiljø.
Samme sektor
Blant de som faktisk byttet jobb det siste året var det altså 40 prosent som byttet innen samme sektor.
19 prosent byttet jobb internt i samme bedrift, etat eller kommune.
Videre gikk 12 prosent fra privat til statlig sektor, og 8 prosent fra ststlig til kommunal sektor.
Færrest (to rposent) gikk fra kommunal til privat sektor.
Lønn
Lønn ser altså ut til å være den hyppigste årsaken til at jurister ønsker å bytte jobb, uavhengig av kjønn.
Om lønn viste undersøkelsen blant annet:
- Det er høyest lønn i privat sektor.
- I privat sektor ser lønn ut til å være høyere i de største byene enn utenfor. Det er også en sammenheng mellom størrelsen på virksomheten, der lønn ser ut til å være høyere i de største virksomhetene.
- I kommunal sektor ser det ut til at ansatte i større kommuner tjener bedre enn ansatte i mindre kommuner.
- Medianlønnen er gjennomgående lavere enn gjennomsnittslønnen, noe som tyder på at noen respondenter med høy lønn trekker opp gjennomsnittet i samtlige sektorer.
- Det er størst differanse mellom gjennomsnitt- og medianlønn for selvstendig næringsdrivende og samlet lønn privat – resultatavhengig lønn bidrar dermed til økt differanse.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.