Jobbskifte: Gikk opp over 100.000 i lønn
Da Hilde Rasmussen Nilsen begynte hos Fylkesmannen i 2011 var arbeidsoppgavene trekkplasteret, og hun valgte å gå ned i lønn. Ved neste jobbytte åtte år senere var pensjonisttilværelsen nærmere i horisonten, og lønna var viktigere enn sist.
Nilsen begynte i fjor i en stilling som rådgiver i sekretariatet for kontrollutvalget i Bergen kommune.
- Lønna ble det avgjørende momentet for at jeg valgte å bytte jobb, sier Nilsen.
- Jeg hadde jobbet i stat i mange år, og hadde veldig lyst til å jobbe i kommunen, men jeg trivdes også veldig godt i jobben jeg hadde. Jeg hadde spennende oppgaver både faglig og som tillitsvalgt jeg synes det var vanskelig å forlate.
Les mer om lønnsundersøkelsen: Så mye tjener juristene
Fra stat til kommune
Juristforbundets lønnsundersøkelse viser at jurister i statlig sektor (gjennomsnittslønn på 735.491) i gjennomsnitt tjener noe mer enn jurister i kommunal sektor (719.669).
Ønsket om høyere lønn kommer på en tredjeplass som årsak til skiftet hos de som har byttet jobb det siste året, etter ønske om «nye og mer kompetansekrevende oppgaver» og ønske om «større faglig bredde».
For de som vurderer å bytte jobb oppgis høyere lønn som den viktigste motivasjonen. I statlig sektor svarer 28 prosent at høyere lønn er motivasjonen, mens 19 og 21 prosent svarer det samme i henholdsvis privat og kommunal sektor.
Nilsen forteller at flere av hennes tidligere kollegaer hos Fylkesmannen har valgt å bytte jobb i forbindelse med omstillingsprosessen da Fylkesmannen i Hordaland ble en del av Fylkesmannen i Vestland.
- Jeg så at flere juristkollegaer fikk jobben i kommunal sektor og gikk opp i lønn. De fleste gikk opp betydelige summer, sier Nilsen.
LES OGSÅ: Derfor bytter juristene jobb
Opp over 100.000
Nilsen har i mange år vært tillitsvalgt og opptatt av lønnspolitikk. Hun har imidlertid vært mer opptatt av jurister som gruppe, og ikke like flink til å forhandle om egen lønn, forteller hun.
- Jeg har vært en av de lojale, og ikke byttet jobb ofte. Men da jeg fikk et jobbtilbud med en lønn på over 100.000 mer enn jeg hadde var det vanskelig å takke nei.
Da hun fikk jobbtilbudet sjekket hun nøye rundt hva som var rammene og prøvde seg med et krav.
- Det er mye penger, og nå som jeg er blitt 50 tenker jeg også mer på pensjon enn tidligere. Det er det største hoppet jeg har gjort i lønn, og det er sannsynligvis mitt siste jobbytte så det var viktig for meg, sier Nilsen.
Nilsen viktigste lærdom, som hun prøver å videreformidle til andre jurister er at en må tenke på seg selv og ikke glemme at det er lønna du lever av.
- Og arbeidsgiverne må være villige til å prøve å matche markedet. I bergensområdet er det for eksempel stor produksjon av jurister, så det er ikke vanskelig å få tak i nye. Men erfaring bør verdsettes mer, ellers forsvinner folk videre.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.