Har levert de ikke-økonomiske kravene til årets tariffoppgjør i staten
– Flere krav vi utrettelig vil kjempe for til vi får gjennomslag, sier leder av Juristforbundet – Stat
Juristforbundet - Stat har nå sendt inn sine såkalte «ikke-økonomiske krav» til årets tariffoppgjør i staten. Det vil si krav til Hovedtariffavtalen som ikke går på konkret lønnsøkning.
De økonomiske kravene er ennå ikke sendt inn, fordi det er enighet om at man skal avvente resultatet av frontfaget - som trolig vil bli ganske preget av den situasjonen samfunnet er i som følge av koronapandemien, forteller Sverre Bromander, leder for Juristforbundet – Stat.
De uorganiserte
Flere av kravene fra juristene i staten er «gjengangere».
– Det er kamper vi utrettelig vil kjempe til vi får gjennomslag, sier han.
Det gjelder blant annet spørsmålet om hvordan lønnsmassen for de uorganiserte skal fordeles.
– Generelt er vårt krav preget av at vi må gjøre noe med den løsningen som er valgt for dagens uorganiserte. Dagens uorganiserte er i utgangspunkt ikke en del av forhandlingene, da de nettopp ikke er formelt tilknyttet en tariffavtale. Men slik de uorganiserte håndteres i dag synes å stride mot likebehandlingsprinsippet som gjelder for arbeidsgiver. Arbeidsgiver har en plikt til plikt å behandle sine ansatte likt. Det gjør de ikke i dag, sier Bromander.
Likeverdige parter
Han sier at flere foreninger i Juristforbundet opplever at hovedavtalens intensjoner om likeverdige parter ikke blir etterlevd.
– Derfor vil vi ha inn noen presiseringer av hva det innebærer. I det som er regulert i Hovedtariffavtalen bestemmer arbeidsgiverrepresentanten og arbeidstakerrepresentanten like mye. De har den samme mulighet til å si ja eller nei til avtaler. Og de skal være enige om prosesser og saksgang. Det er synd og det sier en del om kunnskapsnivået på arbeidsgiversiden at vi ser det som nødvendig å presisere at avtalen skal følges.
– Jeg synes det er trist med arbeidsgivere som fremstår som så ureflekterte og lite kloke at de ikke ser verdien av å knytte arbeidstakerrepresentantene tett på prosessene og lytte til hva arbeidstakerrepresentantene ønsker og vil. De færreste tar de beste beslutningene i sin egen boble.
Stillingskoder
Et annet krav er stillingskoder for jurister.
– Det er i dag lite som gir samfunnet trygghet i at forvaltningen innehar nødvendig kvalifisert juridisk kompetanse. Det er helt nødvendig, for å opprettholde borgernes rettssikkerhet, og for å sikre at alle skal yte det de har plikt til og få det de har krav på, at man oppretter egne gjennomgående stillingsbetegnelser som synliggjør juridisk kompetanse i staten.
Det foreslås derfor gjennomgående stillingskoder som “jurist” og “advokat”.
Her er andre krav fra Juristforbundet – Stat:
- En arbeidstaker som pålegges å gjøre tjeneste på vegne av en annen høyere myndighet i staten hvor avlønningen er høyere for samme oppgaveutførelse, skal få den høyere stillingens lønn.
- Som en konsekvens av den siste avgjørelsen i Høyesterett om reisetid, mener Juristforbundet – Stat det er behov for å revidere dagens bestemmelse for å harmonisere med gjeldende rett.
- – Vi krever at det bør innføres en åpen forhandlingshjemmel for mulig lønnsøkning, i stedet for dagens rigide og firkantede ordning der det er vilkår om at bestemte forhold må foreligge før krav kan imøtekommes, sier Bromander.
- – Vi krever en presisering, selv om vi mener det må være gjeldende rett, at tillitsvalgte har samme krav på å få dekket kostnader til reise og arbeid hjemlet i Hovedtariffavtalen som møter hjemlet i Hovedavtalen. Dette behovet har økt kraftig på grunn av den den storstilte sentraliseringen i staten der tillitsvalgte i langt større grad enn tidligere har behov for å reise mer og lenger for å ivareta sitt ansvar og sine oppgaver, sier han.
- Det er også krav om at det bør avtales trening i arbeidstiden som et helsefremmende tiltak med minimum 2 timer pr. uke.
– Dette er ikke alt, men det sier litt om spekteret av saker som reguleres i Hovedtariffavtalen, og som er veldig viktig for oss å jobbe for, sier Sverre Bromander.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.