Dommerforeningen vil ikke endre retningslinjer for sidegjøremål
– Dette handler blant annet om hva slags dommere vi ønsker oss, sier Wiggo Storhaug Larssen.
Bakgrunnen er et forslag fra Domstoladministrasjonen (DA) om å innskjerpe retningslinjene for å godkjenne at dommere tar verv kontrollkommisjoner, tvisteløsningsnemnder osv.
I forslaget pekes det både på forstyrrelser i allerede pressede domstolers «produksjon» og mulige habilitetsspørsmål.
Dommerforeningen er ikke enig i den vurderingen og mener det ikke er behov for ytterligere innstramninger. Foreningens leder, lagdommer Wiggo Storhaug Larssen, ønsker en prinsipiell diskusjon om hva slags dommere vi ønsker og om betydningen av arbeidet som legges ned i ulike nemnder og kommisjoner.
– Fra et dommerperspektiv handler det om hva slags dommere vi ønsker oss. Dommere må delta i samfunnet utenfor domstolene. I tillegg til at det utføres viktige samfunnsoppgaver i nemndene, tilfører arbeidet også kunnskap og erfaring til de dommerne som deltar. Det er viktig og nødvendig at dommerne kan bidra med kompetanse utenfor domstolene, så lenge det er forenlig med arbeidet som dommer, sier han.
– Kan påvirke rekruttering
– De gjeldende retningslinjene ivaretar tilstrekkelig de hensyn som er regulert i domstolloven. Der er derfor ikke behov for endring, mener Larssen.
Dommerforeningen tror også innstramninger kan påvirke rekrutteringen til domstolene.
«Det grunn til å tro at reduserte muligheter for arbeid utenfor domstolene vil gjøre dommerembetene mindre attraktive på sikt. Gjennom arbeid utenfor domstolene gir dommerne mulighet til kompetanseoppbygging som vil ha nytte for arbeidet i domstolene», heter det i et høringssvar til forslaget.
Avlaster domstolene
Larssen frykter at arbeidet i nemnder og kommisjoner kan bli skadelidende.
– Nemndsystemet har stor verdi og er et prinsipp vi bør holde fast i. Det dreier seg om hvordan vi skal innrette oss. Hvis det nå skal strammes inn, vil det gå utover arbeidet som skjer i kommisjoner og nemnder. Her gjøres det arbeid som avlaster domstolene. Det er viktig at ikke alt av saker flyter inn i domstolene.
I høringssvaret til DA, skriver Dommerforeningen:
«Det norske nemndsystemet er i realiteten dømmende virksomhet i en førstelinje. Nemndene avlaster derved domstolene for tvister som ellers ville måtte funnet sin løsning der. Det er viktig at dette arbeidet holder høy dommerfaglig kvalitet og har tillit i befolkningen. Dette sikres ved at dommere deltar.»
Domstolledere vil stramme inn
– Men det er jo domstolledere som her ønsker å stramme inn?
– Her er det viktig å løfte blikket. Dette tar ikke mye ressurser og det er en liten pris å betale i forhold til det vi får igjen av både læringsutvikling og annet, sier Larssen.
I høringssvaret til DA, skriver Dommerforeningen at dommerne ivaretar viktige samfunnsoppgaver ved å ta på seg oppgaver i forskjellige kontroll- og tvisteløsningsoppgaver og at «enkelte forstyrrelser i noen domstolers «produksjon» er et for snevert perspektiv.»
Habilitet
Når det gjelder habilitet, skriver Dommerforeningen at de fleste nemnder har egne sekretariat, som ligger i de største byene.
– Her er domstolene store og habilitetsproblemer oppstår derfor i liten grad. Det kan uansett løses enkelt uten at saksavviklingen forstyrres vesentlig. Heller ikke dommeres deltakelse i kontrollkommisjoner har i praksis voldt vesentlige problemer, sier Larssen.
Dommerforeningen skriver i sitt høringssvar at de er enig i at arbeidet med sidegjøremål ikke blir så arbeidskrevende at det virker belastende for domstolene, men:
«Det er etter Dommerforeningens syn ikke påvist at driftsmessige forstyrrelser ved dommernes arbeid i nemnder nå overstiger nytten av dommerdeltakelse.»
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.