Digitalt verktøy skal anslå saksbehandlingstid i domstolene
Flere domstoler bruker for lang tid på å behandle saker og bryter dermed lovpålagte frister. Det ønsker Domstoladministrasjonen, sammen med forskere fra UiO, UiB og NORCE, å endre med det digitale verktøyet Sakulator.
En rapport om domstolene i Norge, som Riksrevisjonen la frem høsten 2019, vurderte at det kan gå ut over rettssikkerhet, liv og helse at domstolene bruker for lang tid.
Rapporten viste at både tingrettene og lagmannsrettene bruker for lang tid på å behandle saker og dermed bryter lovpålagte frister, både i straffesaker og tvistesaker.
Det har det digitale verktøyet som utvikles i prosjektet Sakulator nå som mål å gjøre noe med. Prosjektet er et samarbeid mellom Domstolsadministrasjonen, NORCE og forskere ved UiO og UiB.
- Vi har to mål med prosjektet. Det første er å effektivisere estimeringen av forventet saksbehandlingstid. Det bør gjøres på en datadrevet måte. En dommers erfaring er viktig, men man risikerer at man stikker fingeren i lufta og gjetter litt. Det er ikke særlig evidensbasert, sier professor Malcolm Langford.
Han leder Centre on Experiential Legal Learning (CELL) ved UiO, og er med i prosjektet sammen med kollega og stipendiat Runar Lie samt noen studentforskere.
Ved hjelp av alle dataene de sitter på fra tidligere dommer og saker vil forskerne bruke algoritmer til å oppdage mønstre og si noe om hvor lang tid det kan forventes at det brukes på en sak.
I praksis vil det være snakk om en webløsning eller en app som skal støtte og komplementere dommernes skjønnsutøvelse når de anslår saksbehandlingstid.
Det er Domstoladministrasjonen som leder prosjektet, som har et budsjett på sju millioner kroner og skal gå over to år.
Hva påvirker behandlingstid?
- Det andre målet er å få i gang et bedre samarbeid mellom de forskjellige aktørene og se på hvordan vi kan bruke domstolens dokumenter på en mer effektiv måte, forteller Langford.
- Vi må også vite mer om hvordan domstolene og andre aktører organiserer seg og hvordan dette påvirker behandlingstid. Vi må se på ulike faktorer som forsinker en sak.
Langford trekker frem saksbehandlingssystemet Lovisa som vant internasjonal IKT-pris i 2014, men som han mener «ingen ville gitt en pris i dag».
- Det er veldig tungvint, og i praksis bruker dommerne heller Lovdata, sier han, og kommer med et eksempel.
- Hvis du for eksempel vil se på alle saker som omhandler besittelse av heroin, så vil du ikke kunne finne disse i Lovisa uten å vite saksnummeret. Noen ganger vet man det, men som regel ikke.
Prediksjonsmodell
Statsviter og domstolsforsker Jon Kåre Skiple i NORCE sier i en pressemelding på deres nettsider at de «må sørge for at dommerne opplever en betydelig gevinst av å bruke applikasjonen».
NORCE skriver på sine nettsider at Sakulator skal bidra til:
- Kunnskap og innovasjon som styrker rettsikkerheten og legitimiteten til domstolene.
- Synliggjøring av hvilke faktorer som påvirker saksbehandlingstiden i domstolene.
- Gjøre det enklere for dommerne å ha en aktiv saksstyring og dermed frigjøre tid og ressurser i domstolene.
- Gi bedre grunnlag for ressursfordeling mellom domstolene, hvilket kan bidra til å redusere forskjellene i saksbehandlingstid på tvers av domstoler.
Forskerne ved NORCE har fått i oppgave å lage en prediksjonsmodell for alle typer saker.
- Men flere antar at saksbehandlingstiden har gått opp siden sakene som føres for norske domstoler har blitt mer komplekse, sier Skiple.
For lang tid
Undersøkelsen Riksrevisjonen publiserte i oktober 2019 viste at i 2018 nådde ingen av de seks lagmannsrettene målet om gjennomsnittlig behandlingstid på tre måneder i straffesaker. I tvistesaker er det gjennomsnittlige målet på seks måneder. Mange tingretter og Borgarting lagmannsrett brukte lengre tid enn dette.
Riksrevisjonenen trekker frem disse hovedfunnene i undersøkelsen:
- En vesentlig andel av domstolene når ikke Stortingets mål for saksbehandlingstid
- Frister i straffeprosessloven og tvisteloven overholdes ikke
- Tingrettene kan bli mer effektive
- Lovenes virkemidler brukes ulikt
- Eksterne faktorer påvirker saksbehandlingstiden og effektiviteten
- Det er svakheter i oppfølgningen av domstolene
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.