Arbeider med lønn og arbeidsvilkår i krevende tid: Så mye tjener juristene
I disse dager skulle Rikke C. Ringsrød kollegaene i Juristforbundet vært travelt opptatt med lønnsoppgjøret. Så kom viruset som stengte Norge.
Rikke C. Ringsrød er fagsjef for områdene lønn og arbeidsvilkår i Juristforbundet og har ledet arbeidet med å utarbeide lønnsundersøkelsen som ble presentert i siste utgave av Juristen.
Les flere saker om lønnsundersøkelsen her
Undersøkelsen ble gjennomført blant Juristforbundets medlemmer i januar og februar, rett før koronakrisen som snudde Norge på hodet – en krise som får store økonomiske konsekvenser.
I disse dager skulle hun og kollegaene i Juristforbundet vært travelt opptatt med lønnsoppgjøret. Slik ble det ikke. Utbruddet av koronaviruset og tiltakene som har kommet har endret det meste. Denne vårens lønnsoppgjør er utsatt – med en foreløpig tidsplan der det er frister i august og innspurt i september.
– Vi regner med at mye vil avklares i løpet av sommeren. Det blir også viktig å se hva oppgjøret i frontfaget er i stand til å bære i år, sier Ringsrød.
Lønnsundersøkelsen: Hva tjener juristene?
- Det er høyest lønn i privat sektor.
- I privat sektor ser lønn ut til å være høyere i de største byene enn utenfor. Det er også en sammenheng mellom størrelsen på virksomheten, der lønn ser ut til å være høyere i de største virksomhetene.
- I kommunal sektor ser det ut til at ansatte i større kommuner tjener bedre enn ansatte i mindre kommuner.
- Medianlønnen er gjennomgående lavere enn gjennomsnittslønnen, noe som tyder på at noen respondenter med høy lønn trekker opp gjennomsnittet i samtlige sektorer.
- Det er størst differanse mellom gjennomsnitt- og medianlønn for selvstendig næringsdrivende og samlet lønn privat – resultatavhengig lønn bidrar dermed til økt differanse.
(Saken fortsetter etter tallene)
Nye problemstillinger
I stedet for lønnsoppgjør har Juristforbundet og de tillitsvalgte fått en rekke andre saker og problemstillinger å arbeide med, knyttet til permitteringer, rettigheter, hjemmekontor, lokale arbeidstidsavtaler og mye annet.
– Mange trenger andre tilbud og støtte fra Juristforbundet nå, og det jobber vi på spreng med å levere. Vi er inne i en veldig spesiell tid, og en krevende tid for mange, og da er vår rolle viktig.
Privat sektor er rammet av permitteringer og også i offentlig sektor er det mange spørsmål og problemstillinger som skal avklares.
– Flere områder er hardt presset under koronakrisen, og vi ser betydningen av våre medlemmers kompetanse og omstillingsevne når nye, midlertidige avklaringer og avtaler skal inngås.
– Hvilke langsiktige effekter vi vil se på arbeidslivet er vanskelig å si nå, det vil avhenge av lengden på tiltakene. De færreste har godt tilrettelagte arbeidsplasser hjemme, og det kan bli stive nakker og vonde rygger om dette varer lenge. Til tross for at de fleste fungerer godt med digitale møter, viser allikevel situasjonen hvor viktig de fysiske møtene og det sosiale livet med kollegaer på jobb er, sier hun.
– Som arbeidstakerorganisasjon er Juristforbundet opptatt av å følge opp medlemmene våre godt i denne tiden. Det dukker gjerne opp en del nye problemstillinger nå. De fleste arbeidsgivere opptrer ryddig, men det er viktig at vi følger med. Vi er gjerne fleksible, men ønsker også å være tydelige på hvor grensene skal gå, sier hun.
Fleksitidsavtaler
Svært mange har sittet lenge på hjemmekontor.
– Jeg er imponert over hvordan folk har snudd seg rundt og hvor fleksible de har vært. Også dette vil bli mer krevende jo lenger tid det pågår. Ikke minst for de med barn hjemme. Folk står på og det kan bli mer utfordrende å skille jobb og fritid når man suspenderer kjernetid. Mange slites nok av dårlig samvittighet i forhold til å sjonglere jobb, samtidig som man driver hjemmeskole og barnehage. Arbeidsgiver må også ta høyde for dette. Det kan slite på mange dersom det pågår veldig lenge, sier Ringsrød.
Koronakrisen har ført til avtaler om utvidede rammer for når og hvor mye det er lov å jobbe og midlertidige endringer av fleksitidsregler.
Leder av Juristforbundet - Stat, Sverre Bromander, sa i mars til Juristen sier alle må bidra i den nasjonale dugnaden, men advarte mot å overbelaste arbeidstakere som må være hjemme med barn.
– Jeg må innrømme at jeg er oppriktig bekymret for disse fleksitidsavtalene og utvidelse av arbeidstiden vi ser nå, om ikke de forvaltes med stor klokskap av arbeidsgiversiden, sier Bromander.
Lønnsundersøkelsen: Lønnsutviklingen etter eksamensår
- Gjennomsnittslønnen øker med ansiennitet i alle sektorer, men:
- Lønnsutviklingen etter endt studie er størst i privat sektor.
- Trenden vise at nyutdannede jurister starter med omtrent den samme grunnlønnen i alle sektorer, men etter få år øker forskjellen mellom privat og offentlig sektor.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.