Understreker behovet for offentlighet i ny korona-veileder
Bør vurderes om forhandlinger kan streames til andre rom eller bruk av fjernmøteteknologi, sier Dommerforeningen.
Den siste tiden har det kommet fram at mange domstoler har svært ulik måte å håndtere arbeidsdagen på i disse koronatider.
Domstoladministrasjonens styre skal mandag ta stilling til forslag til en ny nasjonal smittevernveileder som gir retningslinjer for hvordan domstolene skal løse sin daglige drift under pandemien.
Forslaget har vært ute på en høring med kort frist.
Dommerforeningen skriver i sitt høringssvar at de støtter forslaget til nasjonal smitteveileder, men understreker at domstolene også nå må bestrebe seg på å praktisere offentlighet så langt det er mulig - både for publikum og for pressen.
Streaming
“Dersom fysisk tilstedeværelse ikke er mulig av smittehensyn, bør det vurderes om forhandlingen kan streames til andre rom eller ved bruk av fjernmøteteknologi, slik vi forstår Høyesterett har praktisert. Veilederen bør på dette punkt utformes slik at den også gir rom for lokale tilpasninger.”
“Er det for eksempel tilstrekkelig plass til at fysisk tilstedeværelse er mulig og uproblematisk av smittehensyn, bør ikke veilederen være til hinder for det”, skriver Dommerforeningen.
Les også: Krever nasjonale retningslinjer
Legge til rette for offentlighet
I høringssvaret skriver Dommerforeningen at det følger av domstolloven at avgjørelser om offentlighet skal treffes av den dømmende rett. Og at avgjørelsene er gjenstand for anke.
“Om rettsbygningen er stengt etter en administrativ avgjørelse fra domstolleder, vil det kunne lede til at offentlighet ikke kan praktiseres. Om domstolleder beslutter at tilgang til bygningen ikke tillates, vil den dømmende rett kunne komme i en situasjon der den må vurdere om saken kan gjennomføres uten offentlighet eller må utsettes. Veilederen må utformes slik at det ikke skapes uklarhet om den dømmende retts kompetanse, i strid med dommernes grunnlovsfestede uavhengighet.”
“Veilederen bør etter vårt syn tydeliggjøre at den plikter å legge til rette for offentlighet”, skriver Dommerforeningen i høringssvaret undertegnet leder Wiggo Storhaug Larssen.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.