Kripos-sjef med solid migrasjons-erfaring
Kristin Kvigne ble i statsråd fredag beskikket som ny sjef for Kripos for et åremål på seks år.
Kvigne ble kanskje mest kjent da hun i 2015, som sjef for Politiets Utlendingsenhet, var sentral i Norges håndtering av flyktningkrisen. I 2015 krysset over 773.000 flyktninger og migranter Middelhavet til Europa, asylsøkere i titusentall kom til Norge, mange av dem over grensen ved Storskog.
Bakgrunn fra politiet
Kristin Kvigne er cand. jur. fra 1992. Hun har sin bakgrunn hovedsakelig fra politiet. Hun har blant annet jobbet som politifullmektig, politiadjutant og politiinspektør i Oslo politidistrikt. Hun har tidligere erfaring fra Utlendingsdirektoratet fra 1994 til 1997 og fra Oslo politidistrikt fra 1997 til 2002.
Kvigne ble ansatt i Politidirektoratet i 2002 som politiinspektør, senere seksjonssjef og avdelingsdirektør. Hun var ansatt i Interpol fra 2006 til 2009, hvor hun var assistant director og director. Fra 2013 til 2016 var hun sjef for Politiets utlendingsenhet. Kvigne var fungerende assisterende direktør i Politidirektoratet fra november 2018 til april 2019.
Kvigne kommer fra stillingen som avdelingsdirektør i Politidirektoratet (POD).
Hun vil bruke de neste månedene på å avslutte arbeidet som leder for politifagavdelingen i Politidirektoratet og begynner som sjef Kripos 1. juni i år, melder Politidirektoratet.
Haukaas assisterende
Ketil Haukaas som leder Kripos i dag blir assisterende Kripos-sjef.
– Jeg er svært glad for at Kristin har sagt ja denne utfordringen. Kristin har lang og bred ledererfaring fra etaten. Hun har tidligere vært sjef for PU og har fungert som assisterende politidirektør i et halvt år. Kvigne har dessuten internasjonal erfaring fra Interpol, og som leder for politifagavdelingen i POD har Kristin fulgt Kripos tett. Samtidig vil jeg takke Ketil for solid innsats og gode resultater i de årene han har vært Kripos-sjef, sier politidirektør Benedicte Bjørnland i en pressemelding.
Rolle som fagforvalter
Gratulerer gjør også leder for Politijuristene, Are Skjold-Frykholm.
– Vi i Politijuristene ser fram til et godt samarbeid i tiden fremover. Særlig i lys av Kripos sin spesielle rolle og som fagforvalter på en rekke områder, sier han til Juristen.
– Jeg er stolt og glad for denne muligheten og gleder meg til å ta fatt på oppgaven sammen med gode medarbeidere i Kripos, sier Kristin Kvigne.
Stillingen som avdelingsdirektør for politifagavdelingen i Politidirektoratet lyses ut i løpet av kort tid, melder POD.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.