Koronatiltak: Dommerne krever nasjonale retningslinjer og foreslår å leie lokaler hvis nødvendig
– Det er viktig at domstolene fungerer mest mulig normalt også i krisetider, og det må være mest mulig lik tilgang til domstolene over hele landet, sier Dommerforeningens leder.
Koronasituasjonen har gitt mange utfordringer for domstolene og det er ulike måter å løse dette på og ulike tiltak rundt om i landet.
Dommerforeningens leder, Wiggo Storhaug Larssen, sier det viser at det er et stort behov for felles regler.
– Det er viktig at domstolene fungerer mest mulig normalt også i krisetider, og det må være mest mulig lik tilgang til domstolene over hele landet. Begge deler er viktig for at tilliten til domstolene som en uavhengig og samfunnskritisk virksomhet opprettholdes, sier han til Juristen.
Ulik praksis
– Slik situasjonen nå er, med ulik praksis, er etablering og aksept av felles retningslinjer for hele landet veien å gå. Dommerforeningen har spilt inn domstolledere og dommere til Domstoladministrasjonen i arbeidet med retningslinjene.
– Det er forskriftene gitt i medhold av fullmaktslovene som gir mulighet til for eksempel økt bruk av skriftlig behandling av saker, elektronisk signatur også videre, sier Larssen.
Utsetter alle berammede rettsmøter
Rett24 meldte tirsdag at graden av tilgang til domstolene nå i stor grad avhenger av hvor i landet du bor. For eksempel har Agder lagmannsrett foreløpig besluttet å utsette alle berammede rettsmøter i resten av april, i påvente av hva som kommer ut av granskingen av et smitteutbrudd i Sarpsborg.
Les også: Slik har Norges største domstol løst koronakrisen
Nasjonal veileder
Wiggo Storhaug Larssen mener Domstoladministrasjonen (DA) må ta grep og bedre styring.
– Felles standarder må etableres i samråd med nasjonale smittevernmyndigheter. Det er helt nødvendig å få fortgang i arbeid med å lage en nasjonal veileder, sier han.
– Jeg har tillitt til at DA tar tak i dette og at det skjer noe ved DAs styremøte førstkommende mandag. Det er et veldig uheldig signal at domstoler stenges.
– Haster med politisk behandling
Han minner også om at det foreligger forslag som kan gi muligheter til å behandle flere saker.
– Domstoladministrasjonen har, med bistand fra en rekke dommere og domstolledere, på kort tid laget et forslag til et midlertidig lovverk som kan legge grunnlag for å få fortgang i arbeidet med å avvikle straffesaker, blant annet med å redusere bruken av meddommere så lenge krisen varer.
Dommerforeningen støtter dette forslaget.
– Det har ligget i Justisdepartementet siden før påske, og det haster å få dette politisk behandlet i Regjering og Storting nå, sier Larssen.
Leie lokaler
Han mener domstolene også må vurdere andre lokaler dersom det kan avhjelpe smitterisikoen.
– Det må vurderes å leie lokaler hvis det er det som skal til, sier lederen av Dommerforeningen.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.