Kan erklære farskap ved hjelp av bank-id
Barne- og familiedepartementet vil gjøre det enklere å erklære farskap. Heretter skal det kunne gjøres ved hjelp av digital identifisering, som bank-id.
I proposisjonen som regjeringen nå har lagt fram for Stortinget foreslås endringer i barneloven for å legge til rette for digitalisert erklæring av farskap. Hensikten er at lovendringen vil gjøre barneloven § 4 teknologinøytral.
På Barne- og familiedepartementets nettside skriver departementet følgende om forslaget som var til høring i mai i fjor:
«Når et barns foreldre ikke er gift med hverandre, følger ikke farskap direkte av loven. Det mest vanlige er da at farskap etableres ved at mor oppgir hvem som er far, og han erklærer farskapet ved personlig frammøte. Fram til nå har det vært mest vanlig å erklære farskap hos jordmor eller lege ved svangerskapskontroll eller i forbindelse med fødselen. Hvis moren ikke har oppgitt mannen som far, må hun godta hans erklæring i ettertid.
I lovproposisjonen foreslås det å endre barnelovens bestemmelse om erklæring av farskap, slik at loven legger til rette for at erklæring av farskap kan gjøres digitalt, uten dagens krav til personlig frammøte.»
Effektivisering
Dette vil være en fordel for barn og foreldre og legge til rette for effektivisering i helsetjenesten, arbeids- og velferdsetaten (NAV) og skatteetaten, skriver departementet.
Forslaget innebærer at det ikke lenger skal være nødvendig med personlig frammøte for å erklære farskap, men at dette under gitte forutsetninger skal kunne gjøres digitalt.
Erklæringen må gis av den som moren har oppgitt som far, eller som hun godtar i ettertid, og begge foreldrene må kunne legitimere seg elektronisk på en sikker måte.
Departementet skriver at digital identifisering av partene er vesentlig sikrere enn underskrifter for hånd, og at endringene innebærer en bedring av sikkerhetsnivået.
Og videre:
«Dagens ordning med personlig frammøte og erklæring på papir skal opprettholdes for saker hvor foreldrene ikke er enige om farskapet, hvor barnet er født i utlandet men hvor farskap likevel kan fastsettes i Norge, hvor foreldrene ikke kan legitimere seg elektronisk eller lignende.»
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.