Frykter at rus­reform vil gi flere unge narko­debutanter

Blant målene med reformen er avkriminalisering av bruk og besittelse av alle typer narkotika til eget bruk. Reformens formål er å gjøre livet lettere for rusmisbrukere, og at hjelpetiltak skal erstatte bruk av straff. NOU 2019:26 - Rusreform fra straff til hjelp er på høring med høringsfrist 15. mai.

Juristen har gått gjennom flere av høringsuttalelsene fra påtalemyndigheten. De advarer mot følgene av forslagene.

Oslo statsadvokatembeter

Oslo statsadvokatembeter som har påtaleansvar i et distrikt med et betydelig antall av rusmisbrukerne her i landet, reagerer sterkt på forslagene og frykter reformen kan føre til at et økt antall ungdommer kan komme til å prøve, og begynne med, narkotika. 

«Forståelsen av hva en avkriminalisering reelt vil innebære vil være en pedagogisk utfordring. Det vil være utfordrende å kommunisere til befolkningen at bruk eller innehav av narkotika fortsatt er ulovlig, men likevel ikke vil medføre noen reaksjon fra politiet. For de fleste og kanskje særlig ungdom, vil det som ikke er straffbart være lovlig», skriver fungerende embetsleder Trude Elisabeth Sparre, og statsadvokat Per Egil Volledal.

De påpeker den positive effekten som lover og forbud kan ha.

«Lovregulering kan påvirke holdninger og handlinger over tid gjennom den signaleffekt rettsregler har. Lover kan slik brukes til å regulere adferd i en eller annen ønsket retning. Røykeloven er et klart eksempel på lovers betydning i forhold til å endre adferd hos befolkningen. De aller fleste vil avstå fra å gjøre noe som er straffbart. Fjernes straffetrusselen, fjernes denne barrieren mot å begå handlingen. En avkriminalisering vil slik vi ser det, medføre at terskelen for å «prøve» for første gang senkes når bruk uansett ikke vil medføre strafforfølgning. Et forbud påvirker bruken ved at folk unngår å gjøre det de vet er ulovlig», skriver Sparre og Volledal blant annet.

Det nasjonale statsadvokatembetet

Det nasjonale statsadvokatembetet (NAST) foreslår i sin høringsuttalelse at rusreformutvalgets innstilling rett og slett skrotes.

«NAST er særlig bekymret for signaleffekten av flertallets forslag om å avkriminalsiere narkotikabruk og innehav av alle slags typer narkotika, særlig overfor unge personer» (…) «Rusreformutvalgets forslag er etter vår mening et eksperiment med risiko for uoversiktlige samfunnsmessige skadevirkninger på rusfeltet. NAST vil foreslå at forslaget til rusreformutvalgets forslag skrinlegges», skriver statsadvokat Kim Sundet ved Det nasjonale statsadvokatembetet.

Høringen skulle opprinnelig ha vært avsluttet i april, men ble utsatt til 15. mai på grunn av koronakrisen.

Flere instanser er positive

En foreløpig gjennomgang NTB har gjort av høringsuttalelsene viser også at flere instanser er positive til reformen, blant dem Kirkens Bymisjon, Røde Kors, Rådet for psykisk helse og Norsk Psykologforening.

Advokatforeningen peker på at det er stor politisk og moralsk enighet om at personer med rusproblemer ikke skal straffes for mindre narkotikalovbrudd knyttet til eget bruk.

– Det er dermed lite aktuelt å opprettholde kriminalisering av all narkotikabruk, skriver de i sitt høringssvar.

– Feil signal

NTBs gjennomgang viser imidlertid at flere er negative.

– For folk flest vil det være svært krevende å skille mellom avkriminalisering og legalisering, heter det fra Legeforeningen.

Også Sekretariatet for konfliktrådene (Sfk) er tvilende til realismen i forslaget.

– Det kan være vanskelig for ungdom å forstå at stoffene fortsatt er ulovlige selv om bruk og besittelse ikke lenger er straffbart, mener de.

Kritiserer modell: – Naivt

Folkehelseinstituttet (FHI) peker på at rusreformutvalgets konklusjon om at reformen ikke vil føre til en nevneverdig økning i bruken av narkotika, ikke er godt vitenskapelig begrunnet, og at en økning ikke kan utelukkes.

Flere høringsinstanser mener også forslaget om å erstatte straffeforfølgning med en – delvis frivillig – rådgivningsinstans er for svakt.

– Det framstår tidvis som en naiv tilnærming, skriver Politiets Fellesforbund.

– Et frivillig oppmøte til en rådgivende kommunal enhet vil ikke være tilstrekkelig, særlig overfor barn og unge, slår Norsk Sykepleierforbund fast.

Også Blå Kors mener forslaget har store svakheter.

– Vi er bekymret for at en modell der all oppfølging er frivillig, uten andre reaksjoner, kombinert med lavere oppdagelsesrisiko, vil slå ut på bruk – særlig i yngre aldersgrupper, heter det derfra.

– Kommunene må få mer

En klar gjennomgangstone er også kritikken av at det ikke er satt av midler til kommunene til å håndtere nye utfordringer på rusfeltet.

– Realiteten i forslaget er at det ikke legges opp til mer «hjelp» fra helsevesenet enn det som allerede eksisterer i dag. Det foreslås ingen ytterligere rettigheter for brukere eller plikter for hjelpeapparatet, og det er ikke foreslått tilførsel av nye ressurser, heter det i ett av høringssvarene.

Rusreformen

• Et vedtak om å gjennomføre en rusreform som går fra å straffe misbrukere til å hjelpe dem, er nedfelt i Granavolden-plattformen. Var en av Venstres viktigste gjennomslag i regjeringsforhandlingene.
• Rusreformutvalget leverte sin utredning «Rusreform – fra straff til hjelp» 19. desember 2019. Utvalget har vært ledet av førstestatsadvokat Runar Torgersen.
• Utvalget foreslår å flytte ansvaret for samfunnets reaksjoner på rusmisbruk fra justissektoren til helsetjenesten og avkriminalisere bruk og besittelse av narkotika til eget bruk.
• Brukere skal isteden bli pålagt et møte med hjelpetjenesten i kommunen med tilbud om frivillig hjelp og behandling. Det blir ingen sanksjoner dersom man ikke møter opp.
• Forslagene innebærer ikke en legalisering av narkotika. Politiet skal fortsatt beslaglegge og reagere på narkotikabruk. Det skal fortsatt være forbudt å selge narkotika.
• Utvalget har foreslått grenseverdier for hvor store mengder av de ulike narkotiske stoffene man kan bli tatt med, uten å bli straffet. Flertallet foreslår å sette grensen på 5 gram heroin, kokain og amfetamin, 15 gram cannabis og 2 kilo khat. Et mindretall ønsker betydelig lavere grenser.
• Politidirektoratets representant i utvalget ønsker å beholde dagens modell for straff for andre enn de tyngste rusmisbrukerne og har tatt dissens på forslagene.
• Reformen er sendt på høring med frist 15. mai. Helseminister Bent Høie (H) har som ambisjon å gjennomføre rusreformen i inneværende stortingsperiode.

(NTB)