Fra lite bruk av hjemmekontor til alle hjemme: - Problemet er definitivt ikke at folk ikke har lyst til å jobbe
En undersøkelse viste at jurister brukte mindre hjemmekontor enn andre før korona-krisen. Vi har hørt med flere juristarbeidsplasser hvordan hverdagen fungerer nå.
Anne Kristin Eitungjerde er jurist og leder for seksjon kommunalforvaltning og samordning hos Fylkesmannen i Vestland. 21 av de 29 ansatte er jurister.
Eitungjerde forteller at de ansatte har laptoper og dockingstasjoner, men selv om de har hatt mulighet til å benytte seg av hjemmekontor tidligere, har det vært gjort i liten grad.
- Det har som regel vært på grunn av noe og i begrensede perioder, ikke som er villet arbeidssituasjon. Og stort sett har det nok vært i tillegg til kontortid, gjerne på kvelder og kanskje i helger, sier hun.
Sitter to steder
Juristene sitter både i Bergen og Leikanger, så å ha digitale møter og kommunikasjon er likevel ikke helt nytt for dem. Eitungjerde er veldig positivt overrasket over hvor raskt de ansatte tilpasset seg den nye situasjonen med å jobbe hjemmefra.
- Det gikk fra en dag til en annen, det gikk veldig fort. Folk har vært positive og tatt det veldig bra. Nå har vi til og med quiz på Skype. Vi må jo se hverandre litt og holde på noen vaner.
Eitungjerde har aldri vært i tvil om at juristene og de andre ansatte på avdelingen ville prestere like godt selv om de sitter hjemme.
- Det er veldig gjennomsiktig. Vi driver en butikk som stort sett består av saksbehandling, og jeg er ikke overrasket over at selve kjernejobben gjøres like godt. Men jeg er overrasket over hvor lett alle tilpasset seg den nye arbeidsformen, sier hun.
Effektive møter
Blant de ansatte har de noen som har blitt syke, mens noen har småbarn eller skolebarn hjemme som krever en del oppmerksomhet,
- Dette er en felles dugnad, og vi kan ikke forvente at de med småbarn hjemme klarer å jobbe 100 prosent akkurat nå, men vi forventer at de legger til rette hverdagen mest mulig. Problemet hos oss er definitivt ikke at folk ikke har lyst til å jobbe.
Som en mulig positiv konsekvens av hjemmekontorsituasjonen peker Eitungjerde på at de kanskje vil bli mer kritiske til hvor mye tid møtevirksomhet skal ta og hvordan man kan organisere seg mer effektivt.
- På kort sikt tror jeg mange går inn i dette med positivitet og dugnadsånd, men i lengden vil det nok bli litt brakkesyke og ensomt med manglende abreidsmiljø, selv med kaffemøter på Skype.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.