DA: Lager korona-veileder til domstolene
Mandag vil Domstoladministrasjonens styre få seg forelagt forslag til en ny nasjonal veileder som skal gi retningslinjer for hvordan domstolene skal løse sin daglige drift under koronapandemien.
Vern av medarbeidere og parter i rettssaker mot koronasmitte veid opp behovet for å gjennomføre domstolenes samfunnskritiske funksjon i et land i knestående. Dilemmaet har skapt hodebry for den tredje statsmakt. Men nå kan løsningen være nær.
LES forslaget til veileder her
– Dersom veilederen blir godkjent av DAs styre vil den umiddelbart bli distribuert ut til alle landets domstoler, sier kommunikasjonssjef i Domstoladministrasjonen, Yngve Brox, til Juristen.
Forslaget er sendt ut på høring med frist i dag, ifølge Rett24
Folkehelseinstituttet
Brox forteller at det er Folkehelseinstituttet, som fagmyndighet, som sitter i førersetet ved utarbeidelse av den nasjonale veilederen for domstolene i samarbeid med to seniorrådgivere ved DA, Elisabeth Mannsverk og Jørgen Tømmerås. FHIs ansvarlige i prosjektet er smittevernekspert Elisabeth Astrup.
– Fra FHI får vi det smittefaglige, men DAs medarbeidere bidrar med informasjon om særskilte behov for domstolene. FHI får våre innspill, og utfordringene er at vi har så veldig mye forskjellig fra domstol til domstol.
– Det er ikke vanskelig å tenke seg utfordringene med å holde god nok fysisk avstand hvis du ser for deg tinghus med trange dører, ganger og heiser, sier Brox.
Ulik praksis
Den siste tiden har det kommet fram at mange domstoler har svært ulik måte å håndtere arbeidsdagen på. Mens enkelte domstoler gjennomfører meddomsrettssaker både som fjernmøter og med fysisk fremmøte, har det kommet fram at det er domstoler som begrenser sin virksomhet svært mye som følge av pandemien.
Den ulike praktiseringen og utslagene det får, fikk leder av Dommerforeningen, Wiggo Storhaug Larssen til å gå ut i Juristen tirsdag denne uken med en etterlysning av felles regler for domstolene.
– Må følge allerede tilgjengelige råd
– Hensikten med den nasjonale veilederen er at domstolene får klare smittevernfaglige råd som de kan forholde seg til. Inntil vi har det på plass er det viktig at domstolene leser og følger de generelle smittevernråd som FHI allerede har gjort tilgjengelig, sier Brox.
Han har følgende å si om situasjonen slik den er før veilederen er klar.
– I DA ser vi at domstolene håndterer situasjonen veldig ulikt i en arbeidshverdag hvor det er viktig å gjennomføre så mange saker som mulig, men samtidig ta hensyn til smittevernet. Det er veiledning, retningslinjer og muligheter i de midlertidige forskriftene. Noen klarer å få til mye i kraft av de midlertidige forskriftene og klarer å få gjort en god del også i fysiske møter ved å passe på å ha den nødvendige avstand.
– Det er jo slik at domstolene har en samfunnskritisk funksjon. Ulempen ved det er at vi står i frontlinjen når landet er i krise – og der er vi nå. Selv om det er en smittesituasjon i landet – så kan ikke vår virksomhet stoppe helt opp, sier Brox i det han, og DAs to andre skulle ha nok et telefonmøte med prosjektedelsen i FHI.
– Vår oppgave er å bidra til at veilederen blir så god og relevant som mulig for domstolene. For oss er det jo veldig viktig at domstolene får klare, tydelige råd fra FHI, for dommerne, og ikke minst for domstolenes parter. Så fort veilederen er ferdig kommer vil til å jobbe med å få gjort også informasjonen så tilgjengelig som mulig for publikum og parter, sier Brox.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.