UDI tilbyr egen­utviklet tolkebase til justis­sektoren

Samtidig som Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) lanserer sin nye nasjonale base over kvalifiserte tolker, tilbyr UDI domstolene å knytte seg til en tolke- og oversetterbase utviklet av Utlendingsdirektoratet.

Mandag, 30. mars 2020 - 12:47

Domstoladministrasjonen sier den vurderer tilbudet, men understreker overfor Juristen at en felles tolkebase for justissektoren bør bygges på den nasjonale tolkebasen fra IMDi.

Det er i et brev til blant andre Domstoladministrasjonen, Justis- og beredskapsdepartementet, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Politidirektoratet som UDIs direktør Frode Forfang redegjør for UDIs egenutviklede base over kvalitetssikrede tolker. 

«I den nye Tolkeloven, som kommer i nærmeste fremtid, står kravet om bruk av kvalifiserte tolker sentralt. Tolkeutvalget i NOU 2014:8 Tolking i offentlig sektor – et spørsmål om rettsikkerhet og likeverd anbefaler å organisere tolketjenester sektorvis. Derfor ønsker UDI å undersøke om deres etat vil være med på en slik ordning. Vi vil invitere flere etater under Justisdepartementet til et møte og presentere våre tekniske løsninger og fordeler med felles Tolkebase», heter det blant annet i brevet fra UDI.

Bruken av tolker i det offentlige har i mange år vært svært dårlig regulert til tross for at den legger beslag på enormt store midler.  

I 2017 brukte offentlig sektor 829 millioner kroner på tolketjenester. Undesøkelser viser at det, målt i kroner er kommunehelsetjenesten, domstolene, spesialisthelsetjenesten og politiet som er de største tolkebrukerne og det ble i 2017 gjennomført rundt 746 000 tolkeoppdrag.

Offentlig sektor kjøpte tre av fire tolkeoppdrag fra private leverandører av språktjenester.

Uten kvalifikasjoner

Regjeringen har selv anslått at 60–70 prosent av tolkene som brukes i offentlig sektor er uten tolkefaglige kvalifikasjoner, og uttalt at det skaper såre situasjoner som truer rettssikkerheten. Men mye er nå på trappene for å sikre nødvendig kvalitet blant tolkene. Blant annet har regjeringens forslag til Norges første tolkelov vært ute på høring.

Høringsfristen for «Forslag til lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv.» gikk ut i juni i fjor, men regjeringen har fortsatt ikke brakt forslaget inn for behandling i Stortinget. 

På andre områder har det imidlertid blitt handlet. Gjennom en endring i introduksjonsloven i oktober i fjor ble det gitt hjemmel for behandling av personopplysninger i Nasjonalt tolkeregister. Registeret gir oversikt over kvalifiserte tolker og skal bidra til økt bruk av kvalifisert tolk i offentlig sektor. Dette nasjonale tolkeregisteret er nå under full utvikling, og vil – i følge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet(IMDi) denne våren komme i en ny, modernisert og mer brukervennlig form. IMDi er nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor.

Register

I sitt brev av 25. februar i år til DA og andre adressater gjør UDI klart at deres register byr på kvaliteter som kan være interessant for justissektoren, og skriver blant annet:

«Utlendingsdirektoratet i samarbeid med Politiets Utlendingsenhet og Utlendingsnemnda har i løpet av 2018 laget og tatt i bruk felles Tolke- og oversetterbase for utlendingsforvaltningen (Tolkebasen). Vi har positive erfaringer med bruk av fellesbase over tolker og oversettere som er kvalifisert og kvalitetssikret for å ta oppdrag som dekker våre behov og tilfredsstiller våre krav. Produktet vi har laget er en database/register som ligger i skyen (Azure). Dette er skreddersøm og lagd av vår leverandør som vi har rammeavtale med. Her har vi nå registeret over alle tolker og oversettere som benyttes i utlendingsforvaltningen», heter det blant annet.

Kartlegger

Juristen har spurt Domstoladministrasjonen om forslaget fra UDI er noe som kan komme til å bli brukt av domstolene. Og fått svar av avdelingsleder Ingrid Olsen, som leder DAs avdeling for Innovasjon og domstolutvikling.

Ingrid Olsen (Foto: DA)
Ingrid Olsen (Foto: DA)

– I utgangspunktet er DA positiv til at man får til sektorsamarbeid der det er praktisk mulig og der den enkelte parts interesser ivaretas. På vegne av domstolene er DA i ferd med å kartlegge denne muligheten og har god dialog med UDI om hvordan et eventuelt samarbeid kan håndteres. Endelig stilling til forespørselen blir mest sannsynlig tatt i løpet av våren.

– Det er viktig å søke løsninger som gir best resultat for de faktiske brukernes behov. På samme tid må man være trygg på at løsningen holder høy kvalitet og reduserer potensielle feilkilder.

– Dette opplever vi blir ivaretatt på en god måte i den nye nasjonale tolkebasen fra IMDi. For DA er det derfor avgjørende at en felles tolkebase for justissektoren bygger på denne nasjonale basen, sier hun.

Kostnader og kvalitet

– Vil felles tolkebase kunne gjøre bruk av tolketjenester i domstolene mer effektivt, eventuelt kostnadsbesparende?

– De domstolene som har stor bruk av tolk vil oppleve dette som både tid- og kostnadsbesparende. Men det som kanskje er vel så viktig er at domstolene har en løsning som til enhver tid sørger for at det er den best kvalifiserte tilgjengelige tolken som får oppdraget. I tillegg får man samlet data slik at det potensielt er enklere å hente ut rapporter og statistikk på kryss av sektoren.

– Kan en slik tolkebase kan bidra til bedre rettssikkerhet, gjennom skjerpet kvalitetskontroll av tolker og oversettere?

– En sentral tolkebase vil bidra til at rettssikkerheten ivaretas, blant annet gjennom at det er større sannsynlighet for at aktørene opplever at det faktisk er den best kvalifiserte tilgjengelige tolken som får oppdraget, sier Olsen.

Ledige stillinger: