Mobiler skal spores for å hindre smitte: – Må være åpenhet om hvilke data som samles inn og hva de brukes til
Det er åpnet for å etablere system basert på sporing av mobiltelefon og en nedlastet app.
Det er Folkehelseinstituttet, i samarbeid med andre aktører, som utvikler appen som kan bidra til å redusere tiden som brukes på smitteoppsporing.
Tiltaket innebærer en automatisert sporing av personer som smittede har vært i nær kontakt med.
– Appen kan være et nyttig verktøy for å redde liv, men det er viktig at det er full åpenhet om hvilke data som samles inn og hva de brukes til, sier direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon i en pressemelding.
– Inngripende tiltak
Systemet vil gjennom en app bruke deltakernes mobiltelefoner til å kartlegge nærkontakt som påvist smittede personer har med andre. Det skal være frivillig for den enkelte å laste ned appen, og det skal gis god informasjon om hva det innebærer å ha den.
– For at borgerne skal laste ned appen, må det være full åpenhet fra myndighetenes side. Åpenhet bygger tillit, og da vil flere bruke løsningen. Men det er et inngripende tiltak som staten nå gjør i denne helt spesielle situasjonen, sier Thon.
Sporingssystemet forutsetter bruk av algoritmer knyttet til lokasjonsdata, og vil involvere personopplysninger.
– Vanskelige avveininger
– Vi etterlater oss en lang rekke digitale spor hver dag, og i motsetning til ved tidligere pandemier, har vi nå mulighet til å bruke disse dataene til å kartlegge smittespredning og varsle befolkningen på nye måter. Det er viktig å benytte seg av slike muligheter, men vi har ikke tidligere vurdert hvor langt vi kan gå i å tillate at personverndata blir brukt til slike formål i en krisesituasjon. Dette er vanskelige avveininger, og hvert enkelt tiltak må vurderes for seg, der formålet med tiltaket vil bli tillagt særlig vekt, sier Bjørn Erik Thon.
Datatilsynet mener det er vesentlig at det er helt frivillig å laste ned appen.
– Før appen lastes ned, må brukerne få tydelig og fullstendig informasjon om hvilke opplysninger som samles inn, hvilket formål dataene skal brukes til og lagringstid. De må også få informasjon om muligheten til og konsekvensene av å trekke samtykket tilbake, sier Thon.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.