Koronaloven: Ber regjeringen spille med åpne kort
– Må ikke sette til side demokratiske spilleregler i større grad enn det som er strengt nødvendig.
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) skriver i en pressemelding at de har bedt om innsyn i forarbeidene til forskriften av 15. mars som fastsatte regler om karantene og isolering, samt det såkalte hytteforbudet, men har fått opplyst at det ikke foreligger ordinære forarbeider til forskriften fordi den ble hastevedtatt.
«Det vil være svært uheldig dersom det vedtas flere kriseforskrifter som gjør inngrep overfor innbyggerne, uten at folk får vite grunnen.
Ettersom koronaloven trolig blir vedtatt med et halvt års horisont, bør det allerede fra begynnelsen av etableres gode rutiner for dokumentasjon av hvilke vurderinger som ligger til grunn for forskriftene, herunder innholdsmessige minstekrav til en redegjørelse om forskriften som oversendes til Stortinget», skriver NIM.
Vidtgående maktoverføring
«Koronaloven» som regjeringen har fremmet til Stortinget skal gi regjeringen «tilstrekkelig handlingsrom» under koronakrisen. Forslaget innebærer en betydelig og vidtgående maktoverføring til regjeringen, selv om forskriftshjemmelen er midlertidig og begrenser seg til forhold som kan knyttes til koronautbruddet.
– Staten har en plikt til å beskytte sine innbyggere i krisetider, og det er forståelig at det tas ekstraordinære grep i møte med den uforutsigbare situasjonen som Norge nå befinner seg i.
Samtidig er det veldig viktig at vi ikke setter til side demokratiske spilleregler i større grad enn det som er strengt nødvendig for å håndtere krisen, sier NIMs direktør Adele Matheson Mestad.
«Åpenhet om koronaforskrifter er nødvendig for å tilrettelegge for en åpen debatt og tillit til krisetiltakene», skriver NIM.
Også til offentligheten
– For å ivareta demokratiske spilleregler så langt det lar seg gjøre, og ivareta legitimiteten til de krisetiltakene som besluttes, er det svært viktig at regjeringen er så åpen som situasjonen tillater om utarbeidelsen av kommende forskrifter, og at den kommuniserer tydelige avveiinger og begrunnelser for forskrifter som vedtas etter denne loven, ikke bare til Stortinget, men også til offentligheten, sier Adele Matheson Mestad.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.