EOS-årsmelding med fokus på PST-registrering
I sin årsmelding, som EOS-utvalget la fram tirsdag, retter utvalget hovedfokus på PSTs registrering av stortingsrepresentanter som sikkerhetstjenesten mente kunne være utsatt for fremmed etterretning.
Som følge av korona-pandemien «overrakte» EOS-utvalget i år sin årsmelding til Stortinget digitalt.
Dette er hovedpunktene i årsmeldingen, som kan leses i sin helhet her.
Under følger noen av hovedpunktene fra EOS-utvalgets årsmelding fra 2019:
Kontrollen med Politiets sikkerhetstjeneste (PST):
- Utvalget har kritisert PST for å ha registrert stortingsrepresentanter kun på bakgrunn av at de var medlemmer av en vennskapsgruppe som gjør at de kan være utsatt for fremmed etterretning.
- Representantene tilhørte partier fra hele partiskalaen, og de var ikke registrert på grunn av partipolitisk tilhørighet.
- Ingen av de registrerte har vært utsatt for skjulte tvangsmidler i form av avlytting, kameraovervåking eller lignende av PST.
- Utvalget har konkludert med at registreringene var klart urimelige og at PST utviste et klanderverdig skjønn ved å registrere stortingsrepresentantene.
- Å være medlem i en vennskapsgruppe kan ikke alene begrunne en arbeidsregistrering hos PST.
- PSTs registrering inn mot politiske miljøer angår ikke bare den enkeltes rettssikkerhet, men kan få konsekvenser for hele samfunnet. Et demokrati er avhengig av en fri meningsdannelse og at borgerne kan virke politisk. Om en tjeneste registrerer en person alene på bakgrunn av noe som kan knyttes til et politisk miljø, kan det ha en nedkjølende effekt på borgernes mulighet til å virke politisk.
- PST har opplyst til utvalget at registreringene ikke hadde bakgrunn i stortingsrepresentantenes politiske oppfatninger. Men at grunnlaget var fremmed etterretnings særlige interesse for vennskapsgruppene på Stortinget og at registreringene var en del av det forebyggende arbeidet. Utvalget var ikke enig med PST, som opprinnelig mente det var strengt nødvendig å beholde registreringene.
- Senere har PST opplyst til utvalget at de vil slette registreringene og endre praksis fremover. Det er utvalget tilfreds med.
- En journalist ble registrert av PST fordi han ble invitert på middag av en person som er tilknyttet fremmed etterretning. Selv om det var gått fem år uten nye opplysninger i saken, mente PST det var nødvendig å beholde registreringen siden personen fortsatt kunne være utsatt for fremmed etterretning. Utvalget var uenig i at PST hadde grunnlag for å beholde registreringen. PST har senere opplyst til utvalget at de vil slette registeringen.
Kontrollen med Etterretningstjenesten
- Utvalget kritiserte Etterretningstjenesten for å unnlate å informere om et verktøy for sammenstilling av informasjon om kontraterrorisme, inkludert om norske fremmedkrigere. Vi kan ikke føre en reell kontroll med tjenestens behandling av opplysninger om nordmenn om vi ikke kjenner til alle systemer, registre og verktøy der slike opplysninger behandles.
- Utvalget har i 2019 bedt om muntlige og skriftlige orienteringer fra Etterretningstjenesten om hvordan den sikrer nasjonal kontroll med hvilken etterretningsinformasjon som gjøres kjent for utenlandske samarbeidspartnere. Svarene har vært tilfredsstillende.
Kontrollen med Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM)
- Utvalget har gjort en undersøkelse av sikkerhetssamtaler i NSM og FSA. Samtalene har etter vårt syn generelt sett en bedre kvalitet enn hva utvalgets tidligere undersøkelser har vist. Samtidig konstaterer vi at flere svakhetstrekk ved forberedelsen og gjennomføringen av samtalene fortsatt er til stede.
- I en klagesak konkluderte utvalget med at klagerens rettigheter ble krenket etter at personen ble nektet sikkerhetsklarering på ugyldig grunnlag. NSM hadde ikke opplyst saken godt nok.
Annen EOS-tjeneste:
- Forsvarets spesialstyrker (FSK) og PST har fått kritikk for å ha gitt uriktig informasjon til utvalget om utlån av teknisk utstyr fra FSK til PST. Det er også uheldig at det verken i PST eller i spesialstyrkene synes å ha vært dokumentasjon eller sporbarhet på utlån av teknisk utstyr.EOS-utvalget er oppnevnt av Stortinget for å føre kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste som utøves av eller på vegne av offentlige myndigheter. Utvalget arbeider uavhengig av Stortinget og leverer hvert år en ugradert melding til Stortinget om sin virksomhet i det foregående året. EOS-kontrolloven krever at årsmeldingen avgis innen 1. april hvert år. I tillegg avgir utvalget særskilte meldinger ved behov.
EOS-utvalget er oppnevnt av Stortinget for å føre kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste som utøves av eller på vegne av offentlige myndigheter. Utvalget arbeider uavhengig av Stortinget og leverer hvert år en ugradert melding til Stortinget om sin virksomhet i det foregående året. EOS-kontrolloven krever at årsmeldingen avgis innen 1. april hvert år. I tillegg avgir utvalget særskilte meldinger ved behov.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.