Dommerforeningen advarer mot forhastede krisetiltak i domstolene
Er skeptisk til forslag om å sette rett uten meddommere under koronakrisen. – Lekmannselementet er et av grunnlagene for den tillitten norske domstoler har.
På grunn av koronaviruset er domstolene i en vanskelig situasjon og aktiviteten er skrudd ned til et minimum. I denne situasjonen har Domstoladministrasjonen (DA) kommet med flere forslag – som redusert bruk av meddommere og ny hjemmel for lukkede dører.
Dommerforeningen advarer mot forhastede tiltak og fremholder at det er viktig med åpne prosesser.
Det var Rett24 som først omtalte DAs forslag til tiltak for å få virksomheten i gang igjen.
I en liste som er sendt til Justisdepartementet foreslås blant annet utvidet bruk av skriftlig behandling, forenklede signaturløsninger og mer bruk av fjernmøteløsninger i rettsmøter.
Blant forslagene er også utvidet adgang til å sette rett uten meddommere.
– Det øker smitterisikoen ganske mye når man skal ha inn to meddommere der oppe på dommerbordet, sier DAs direktør Sven Marius Urke til Rett24.
– Regner med at forslaget legges bort
Wiggo Storhaug Larssen, leder av Dommerforeningen, sier til Juristen at det er positivt at DA har tatt initiativ til tiltak, men advarer mot forhastede fullmakter.
– Det er tatt initiativ til å få rettstaten opp å gå og det er bra. Forslag til mer bruk av skriftlighet og bruk av elektroniske signaturer er viktig i den sammenheng.
– Men når det gjelder dette forslaget med lekdommerne, er vi i Dommerforeningen skeptisk. Vi regner med at dette forslaget legges bort. Lekmannselementet er et av grunnlagene for den tillitten norske domstoler har, sier Larssen.
– Det bør være håndterbart å ha to lekdommere i tingretten.
Ønsker åpen prosess
Lederen for Dommerforeningen er opptatt av åpenhet og debatt om eventuelle inngripende tiltak.
– Vi vet jo lite av hva man ser for seg av fullmaktslovgivning og skulle gjerne sett en mer åpen prosess. Man må forsikre seg om at det ikke nå gjøres noe som setter domstolenes uavhengighet ut av spill. Initiativene må komme fra domstolene selv. Vi må ha åpenhet om det som skjer og en debatt om tiltakene.
Dommerforeningen har bedt DA om å innkalle til møte i samarbeidsrådet, der Dommerforeningen og de andre foreningene deltar.
– Jeg vil berømme DA for å ha satt i gang dette arbeidet, for vi er nødt til å ha rettstaten opp å gå. Men vi må også ha rettsikkerhetsgarantier, sier Larssen.
– Det er også viktig å understreke at vi her snakker om tidsbegrensede tiltak. Det kan ikke strekke seg lenger i tid enn nødvendig.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.