Magne Skram Hegerberg, generalsekretær i Juristforbundet. Foto: Ole-Martin Gangnes

- Bruken av hjemme­kontor blir viktigere fremover, selv når denne krisen er over

En undersøkelse som kartlegger juristers arbeidsmønster viser at de, i alle fall i forkant av korona-krisen, brukte hjemmekontor mindre enn andre kontorbaserte yrker.

Tirsdag, 31. mars 2020 - 6:40

Rett over 3700 jurister svarte på undersøkelsen som ble gjennomført av Company Pulse på vegne av Juristforbundet.

LES OGSÅ: Jurist i åpent landskap: - Vi har jo disse lovene og reglene våre, og mye av tiden sitter vi alene med dem

20 prosent av juristene oppgir at de har brukt hjemmekontor, men hjemmekontoret brukes mest i helger og på kvelder.

Andelen som bruker hjemmekontor er høyest i privat sektor (34 prosent), og ledere på ulike nivåer er overrepresentert.

Det er også de som bruker hjemmekontor mest som også svarer at de er «på etterskudd» med arbeidsoppgavene.

Resultatene avviker fra andre kontorbaserte yrkesgrupper, hvor en av tre jobber fra hjemmekontor, og hvor de som jobber hjemme er mer «ajour» og primært jobber hjemme på dagtid virkedager.

LES hele rapporten på Juristforbundets sider

- Må slippe mer opp

Magne Skram Hegerberg er generalsekretær i Juristforbundet, initiativtaker av undersøkelsen og forkjemper for det han kaller arbeids- og livsnavigasjon – et verktøy for å finne best mulig balanse mellom arbeid og fritid.

Hegerberg er overrasket over at juristene som bruker hjemmekontor mest er de samme som føler at de ikke er ajour.

- Antakelig er forklaringen at hjemmejobbingen kommer i tillegg til, og ikke i stedet for kontorjobbingen, og gjøres fordi det er behov for ekstrajobb. Flere i undersøkelsen har trukket frem manglende fleksibilitet eller «streng» ledelse som årsak til at hjemmekontor ikke benyttes, påpeker han.

«Vi får i utgangspunktet ikke lov å jobbe hjemmefra, noe som hindrer fleksibilitet» skriver en repondent.

«Jeg sitter som regel på kontorplassen min og jobber, men kan jobbe hjemmefra etter arbeidstid hvis det er noe spesielt som haster» skriver en annen.

Hegerberg tror mange ledere er ubegrunnet redde for å «slippe juristene mer løs».

- Denne tilliten må ligge der. Og så må verktøyene finnes. Bruken av hjemmekontor er viktig og blir viktigere fremover, selv når denne krisen er over. Vi vet mye om kronobiologi og hva livsbalanse og fleksibilitet har å si for prestasjon, sier han.

- Bruk av hjemmekontor bør være et viktig tema for de fleste bedrifter, og det bør tenkes på hvordan man kan rigge det best mulig og øke bruken av det på en god måte.

LES OGSÅ: «Åpne landskap: Godt for noen men dårlig for de fleste?»

Korona-oppvekker

Nå som arbeidstakere rundt om i de tusen hjem får prøvd seg som hjemmekontorister tror Hegerberg at både de og mange ledere får seg en oppvekker.

- De får en hestekur i hjemmekontor. Jeg er sikker på at mange blir bedre på digitale, mer effektive møter og flinkere til å sjonglere jobb og hjemmearenaen, sier han.

Hegerberg forteller at undersøkelsen er den første av tre målinger, og er spent på resultatet på de to neste.

- Nå er vi jo i en ekstremsituasjon, noe vi nok vil se på de neste målingene. Det blir interessant om vi da kan si noe om hvordan påtvunget hjemmekontor har påvirket arbeidsmønstrene.

LES OGSÅ: Jan Bakke ved Arbeidstilsynet mener aktivitetsbaserte kontorer er en dårlig løsning for de som har individuelt konsentrert arbeid og krevende kognitive oppgaver

Flere tidstyver i åpne landskap

Undersøkelsen ble satt i gang på bakgrunn av et økende antall medlemmer som tok kontakt med forbundet på grunn av omorganisering av den fysiske arbeidsplassen. Stadig flere opplever å gå fra cellekontorer til åpne landskap eller aktivitetsbaserte kontorer.

Målet er å kunne si noe om hva som kjennetegner en jurists arbeidsmønster og behov, for å bedre kunne veilede tillitsvalgte og medlemmer i slike prosesser.

- Det kan være flere grunner for at det ikke fungerer så godt for jurister å komme ut av cellekontoret. Taushetsbelagt informasjon er en, men den viktigste er nok kravet om å kunne jobbe skjermet og konsentrert over tid. det tar lang tid å komme tilbake etter en avbrytelse, sier Magne Skram Hegerberg.

Juristene oppgir i Company Pulse-undersøkelsen å jobbe åtte timet og 15 minutter på virkedager. 52 prosent oppgir å være på etterskudd med arbeidsoppgaver.

Videre oppgir 70 prosent av juristene at avbrytelse er en tidstyv på arbeidsplassen. 36 prosent rapporterer om støy, og 20 prosent peker også på dataproblemer. Det er små variasjoner mellom sektorene.

- Kommentarer fra juristene tyder også på at mange stillerom ikke er tilrettelagt for kontorarbeid, og heller ikke beskytter mot støy, sier Hegerberg. 

«Det rapporteres om flere tidstyver i delt kontor og åpne landskap enn i enekontor, med unntak for brukeropplevde dataproblemer. Jurister i delt kontor og åpne landskap rapporterte betydelig mer forstyrrende støy er de som har enekontor. Høy prat fra kolleger er oppgitt som hovedkilden til støy» heter det i rapporten.

- Uansett hva man kaller det – åpent landskap, aktivitetsbasert kontor – så må arbeidsplassen rigges slik at det er mulig å gjøre en best mulig jobb. Det er et lederansvar.   

Ledige stillinger:

LOGO ESA
EFTA Surveillance Authority, Brussels
Søknadsfrist: 
01.06.2020
LOGO Fylkesmannen i Troms/Finnmark
Fylkesmannen i Troms og Finnmark
Søknadsfrist: 
01.06.2020
LOGO CREO
CREO Forbundet for kunst og kultur
Søknadsfrist: 
03.06.2020
LOGO Asker og Bærum tingrett
Asker og Bærum tingrett
Søknadsfrist: 
03.06.2020
LOGO LO Norge
LO Norge, juridisk avdeling
Søknadsfrist: 
05.06.2020
LOGO Eidsvoll kommune
Eidsvoll kommune, FAMILIENS HUS
Søknadsfrist: 
12.06.2020
LOGO GIEK
Garantiinstituttet for eksportkreditt
Søknadsfrist: 
14.06.2020
LOGO Økokrim
Økokrim, Skatteteamet (Oslo)
Søknadsfrist: 
15.06.2020
LOGO Østgård
Advokatfirmaet Østgård DA, Tromsø
Søknadsfrist: 
01.07.2020