- Bruken av hjemmekontor blir viktigere fremover, selv når denne krisen er over
En undersøkelse som kartlegger juristers arbeidsmønster viser at de, i alle fall i forkant av korona-krisen, brukte hjemmekontor mindre enn andre kontorbaserte yrker.
Rett over 3700 jurister svarte på undersøkelsen som ble gjennomført av Company Pulse på vegne av Juristforbundet.
20 prosent av juristene oppgir at de har brukt hjemmekontor, men hjemmekontoret brukes mest i helger og på kvelder.
Andelen som bruker hjemmekontor er høyest i privat sektor (34 prosent), og ledere på ulike nivåer er overrepresentert.
Det er også de som bruker hjemmekontor mest som også svarer at de er «på etterskudd» med arbeidsoppgavene.
Resultatene avviker fra andre kontorbaserte yrkesgrupper, hvor en av tre jobber fra hjemmekontor, og hvor de som jobber hjemme er mer «ajour» og primært jobber hjemme på dagtid virkedager.
LES hele rapporten på Juristforbundets sider
- Må slippe mer opp
Magne Skram Hegerberg er generalsekretær i Juristforbundet, initiativtaker av undersøkelsen og forkjemper for det han kaller arbeids- og livsnavigasjon – et verktøy for å finne best mulig balanse mellom arbeid og fritid.
Hegerberg er overrasket over at juristene som bruker hjemmekontor mest er de samme som føler at de ikke er ajour.
- Antakelig er forklaringen at hjemmejobbingen kommer i tillegg til, og ikke i stedet for kontorjobbingen, og gjøres fordi det er behov for ekstrajobb. Flere i undersøkelsen har trukket frem manglende fleksibilitet eller «streng» ledelse som årsak til at hjemmekontor ikke benyttes, påpeker han.
«Vi får i utgangspunktet ikke lov å jobbe hjemmefra, noe som hindrer fleksibilitet» skriver en repondent.
«Jeg sitter som regel på kontorplassen min og jobber, men kan jobbe hjemmefra etter arbeidstid hvis det er noe spesielt som haster» skriver en annen.
Hegerberg tror mange ledere er ubegrunnet redde for å «slippe juristene mer løs».
- Denne tilliten må ligge der. Og så må verktøyene finnes. Bruken av hjemmekontor er viktig og blir viktigere fremover, selv når denne krisen er over. Vi vet mye om kronobiologi og hva livsbalanse og fleksibilitet har å si for prestasjon, sier han.
- Bruk av hjemmekontor bør være et viktig tema for de fleste bedrifter, og det bør tenkes på hvordan man kan rigge det best mulig og øke bruken av det på en god måte.
LES OGSÅ: «Åpne landskap: Godt for noen men dårlig for de fleste?»
Korona-oppvekker
Nå som arbeidstakere rundt om i de tusen hjem får prøvd seg som hjemmekontorister tror Hegerberg at både de og mange ledere får seg en oppvekker.
- De får en hestekur i hjemmekontor. Jeg er sikker på at mange blir bedre på digitale, mer effektive møter og flinkere til å sjonglere jobb og hjemmearenaen, sier han.
Hegerberg forteller at undersøkelsen er den første av tre målinger, og er spent på resultatet på de to neste.
- Nå er vi jo i en ekstremsituasjon, noe vi nok vil se på de neste målingene. Det blir interessant om vi da kan si noe om hvordan påtvunget hjemmekontor har påvirket arbeidsmønstrene.
Flere tidstyver i åpne landskap
Undersøkelsen ble satt i gang på bakgrunn av et økende antall medlemmer som tok kontakt med forbundet på grunn av omorganisering av den fysiske arbeidsplassen. Stadig flere opplever å gå fra cellekontorer til åpne landskap eller aktivitetsbaserte kontorer.
Målet er å kunne si noe om hva som kjennetegner en jurists arbeidsmønster og behov, for å bedre kunne veilede tillitsvalgte og medlemmer i slike prosesser.
- Det kan være flere grunner for at det ikke fungerer så godt for jurister å komme ut av cellekontoret. Taushetsbelagt informasjon er en, men den viktigste er nok kravet om å kunne jobbe skjermet og konsentrert over tid. det tar lang tid å komme tilbake etter en avbrytelse, sier Magne Skram Hegerberg.
Juristene oppgir i Company Pulse-undersøkelsen å jobbe åtte timet og 15 minutter på virkedager. 52 prosent oppgir å være på etterskudd med arbeidsoppgaver.
Videre oppgir 70 prosent av juristene at avbrytelse er en tidstyv på arbeidsplassen. 36 prosent rapporterer om støy, og 20 prosent peker også på dataproblemer. Det er små variasjoner mellom sektorene.
- Kommentarer fra juristene tyder også på at mange stillerom ikke er tilrettelagt for kontorarbeid, og heller ikke beskytter mot støy, sier Hegerberg.
«Det rapporteres om flere tidstyver i delt kontor og åpne landskap enn i enekontor, med unntak for brukeropplevde dataproblemer. Jurister i delt kontor og åpne landskap rapporterte betydelig mer forstyrrende støy er de som har enekontor. Høy prat fra kolleger er oppgitt som hovedkilden til støy» heter det i rapporten.
- Uansett hva man kaller det – åpent landskap, aktivitetsbasert kontor – så må arbeidsplassen rigges slik at det er mulig å gjøre en best mulig jobb. Det er et lederansvar.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.