– Fleksitidsavtalene under koronakrisen må forvaltes klokt
Tillitsvalgt for juristene advarer mot å slite ut ansatte som må være «lærere» for egne barn på dagtid og vanlige arbeidstakere på kveldstid.
Koronakrisen har ført til avtaler om utvidede rammer for når og hvor mye det er lov å jobbe og midlertidige endringer av fleksitidsregler.
Leder av Juristforbundet - Stat, Sverre Bromander, sier alle må bidra i den nasjonale dugnaden vi er inne i, men advarer mot å overbelaste arbeidstakere som må være hjemme med barn.
– Jeg må innrømme at jeg er oppriktig bekymret for disse fleksitidsavtalene og utvidelse av arbeidstiden vi ser nå, om ikke de forvaltes med stor klokskap av arbeidsgiversiden, sier han.
Må produsere like mye
Selv har han hatt flere dager med hjemmeundervisning av egne barn.
– Jeg ser hvor mye tid det tar - ihvertfall med de yngste. Det skal ikke være slik at arbeidstakerne alene bærer kostnaden ved at det ikke er skole eller barnehage og at det forventes at man produserer like mye.
Han mener arbeidsgiver må ta mye av belastningen.
– Det er ikke bra om vi bare tilrettelegger for mer “fleksibel” jobbing, som vel primært er fleksibel for når arbeidsgiver kan be de ansatte om å arbeide, uten at det er tydelig at man ikke har det samme produksjonspresset på seg. Den lavere produktiviteten er en del av dugnaden og noe arbeidsgiver skal ta ansvar for og belastningen for.
– Småbarnsforeldre sliter seg ut
Bromander sier han har sett arbeidsgivere som forstår dette når det gjelder dem som har omsorg for barn nå.
– Men jeg har også sett arbeidsgivere som sier det motsatte, hvor de fremstår om snille og rause og sier at de ansatte kan jobbe når de vil, så lenge de produserer omtrent som vanlig.
– Jeg er redd en del småbarnsforeldre kommer til å slite seg helt ut. Det ligger godt innenfor arbeidsgiveransvaret å sørge for at de ansatte ikke «jobber seg i senk», når man ser på den totale belastningen de har i disse dager, sier han.
Finne løsninger lokalt
Akademikernes forhandlingsledere i stat, kommune og helsesektoren har i et felles utspill oppfordret tillitsvalgte og arbeidsgivere til å finne gode løsninger lokalt.
I offentlig sektor har partene sentralt inngått avtaler som åpner for stor grad av fleksibilitet i staten, kommunene og i sykehusene.
«Innenfor disse rammene er det nå opptil lokale parter å inngå avtaler og finne løsninger som ivaretar både de ansatte og oppgavene arbeidsplassen er nødt til å løse», skriver Akademikerne.
– Dette er tiden for å være konstruktive og løsningsorienterte, og tillitsvalgte har et stort ansvar for å være med å finne løsninger. Vi forventer det samme av arbeidsgivere. Det er viktigere enn noen gang at ledere tar med de tillitsvalgte på reelle drøftinger og bidrar til den dugnadsånden vi ser i befolkningen, sier leder for Akademikerne stat, Anders Kvam, leder for Akademikerne kommune, Jan Olav Birkenhagen, og leder for Akademikerne helse, Rune Frøyland.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.