Jurist i åpent landskap: - Vi har jo disse lovene og reglene våre, og mye av tiden sitter vi alene med de
Problemer med konsentrasjon, taushetsplikt og tilgjengelighet er noen av utfordringene juristene i Fylkesmannen i Oslo og Viken opplever etter at de fikk nye, åpne kontorløsninger.
Rett etter jul flyttet de rundt 300 ansatte inn i 4500 kvadratmeter store, nyoppussede lokaler på St. Hanshaugen. Lokalene er flotte og moderne, men ifølge Hallvard Øren, som er tillitsvalgt for rundt 140 av juristene, har de første ukene vært preget av utfordringer.
- En del er naturlig nok oppstartsproblemer, som en støyende printer midt i et landskap og et lufteanlegg som ikke fungerer, sier han.
- Noen slike ting må man regne med, og ledelsen er veldig flinke til å lyte og forsøke å gjøre ting bedre.
Flere av juristene understreker også at miljøet har blitt mer inkluderende. De opplever at det er lettere å bli med når andre går til lunsj eller tar en pause, og at de blir kjent med andre enn de ansatte på egen avdeling.
Juristforbundet har gjennomført en undersøkelse av juristers arbeidsmønster. Les om resultatene her.
Ikke oppstartsproblemer
Det er imidlertid ikke oppstartsproblemene som bekymrer Øren mest. Han har samlet seks jurister og møter oss i det nye kontorlandskapet.
Juristene jobber i ulike avdelinger, og har derfor også ulike opplevelser av det nye kontorlandskapet. Mange forteller om problemer med konsentrasjonsarbeid i de åpne landskapene, mens helseavdelingen, som er plassert i et romsligere landskap, ikke har den utfordringen.
Noen av juristene tar imot veldig mange telefoner om dagen, og synes det er tungvint å hele tiden lete etter stillerom for å kunne snakke. Telefonsamtalene kan sjelden tas i det åpne landskapet, både fordi det forstyrrer kollegaer som skal konsentrere seg og på grunn av taushetsplikten.
- Det er de såkalte multirommene som skal brukes til dette, men det blir fort fullt av folk som snakker i telefonen, så det er ikke alltid enkelt å finne et rom når telefonen ringer, sier Lisa Larsen, som sitter i vergemålsavdelingen.
Juristene forteller at de heller ikke har lyd på telefonen, bare et symbol på skjermen, og at det kan være utfordrende å få med seg når det ringer.
- Frem til nå har vi skrevet direktenummerene våre i brev vi sender ut, men det har vi sluttet med, sier Rannveig Kløw i helseavdelingen.
Konsentrasjonsvansker
Juristene trekker også frem noen positive sider ved de nye kontoret, som at de nå sitter samlet med alle ansatte som tilhører samme avdeling. Flere forteller at det raskt oppstod interne «regler» i de ulike avdelingene.
- Vi ble enige om at det er lov å spise klementin, men ikke knekkebrød med makrell ved pulten. Vi må være strengere med 48-timers regelen ved omgangssyke og slike ting. Å være litt småsyk med hoste og snufsing er ikke like stas i åpent landskap, sier Rannveig Kløw.
- Det er mulig ledelsen må vurdere å åpne for hjemmekontor i slike situasjoner etter hvert, mener Hallvard Øren.
Hosting, nysing, småspising, hvisking om helga, folk som reiser seg, kommer og går. De sju juristkollegaene opplever alle utfordringer med å konsentrere seg. De tror åpne landskap er bedre egnet for kreative yrker enn for de fleste jurister.
- Det er jo en del av kjerneoppgavene til en jurist – å kunne konsentrere seg, dykke ned i jusen og kommer frem til en løsning. Vi har jo disse lovene og reglene våre, og mye av tiden sitter vi alene med de, sier de.
- Vi mennesker er selvfølgelig veldig forskjellige når det kommer til konsentrasjon, og det finnes cellekontorer som skal kunne brukes. Men det er rett og slett for få. Det er i tillegg tungvint å bruke tid på å lete og å ta med seg laptop og dokumenter rundt, sier Øren.
Kartlegger juristene
Juristene hos Fylkesmannen i Oslo og Viken er langt fra de eneste juristene som opplever eller vil oppleve en omlegging til åpne landskap, aktivitetsbaserte kontorer eller andre løsninger.
Juristforbundet opplever en stor pågang med henvendelser vedrørende omorganisering av den fysiske arbeidsplassen.
Forbundet startet på slutten av året i fjor derfor opp en kartlegging av medlemmenes arbeidsmønster for å kunne gi bedre kvalifisert hjelp og rådgivning til jurister som møter utfordringer i slike prosesser.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.