Høyeste antall bortførte barn på 15 år
En oversikt for de siste 15 årene, viser at 823 barn er registrert bortført fra Norge til utlandet, og at tallet var rekordhøyt i fjor. 75 barn ble i 2019 registrert bortført fra Norge til utlandet.
Dette viser statistikk som Regjeringen har offentliggjort. De 75 barna som ble rammet av barnebortføring i fjor var fordelt på i alt 47 saker. I tillegg ble det registrert at 11 barn (11 saker), var bortført fra utlandet til Norge.
Til sammenlikning ble det i 2018 registrert 71 barn (39 saker) bortført fra Norge til utlandet, og 24 barn (16 saker) bortført fra utlandet til Norge.
Statistikken over barnebortføringssaker til eller fra Norge, i årene 2005-2019, som Justis- og beredskapsdepartementet og Utenriksdepartementet har registrert, viser at det i hvert av årene 2013 og 2017 ble bortført 74 barn fra Norge til utlandet.
I de øvrige årene har antallet bortførte barn fra Norge ligget på under 70, med laveste antall i 2009, med 29 bortførte barn.
I alt 823 barn er registrert bortført fra Norge til utlandet i løpet av de siste 15 årene.
Haagkonvensjonen
Statistikken viser en sammenstilling av sivile internasjonale barneborføringssaker til eller fra Norge, som Justis- og beredskapsdepartementet og Utenriksdepartementet har registrert.
Nytt av 2017 er at statistikken også inneholder saker registrerte av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet under Haagkonvensjonen av 1996, som trådte i kraft i Norge 1. juli 2016.
Sakene blir registrert i statistikken det året norske myndigheter blir involvert i saken.
For saker etter Haagkonvensjonen 1980 skjer registreringen først når det kommer inn en søknad. For saker etter Haagkonvensjonen 1996 skjer registreringen når forespørsel om bistand til retur av et bortført barn kommer inn til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Dette vil i hovedsak skje i form av en forespørsel om anerkjenning og fullføring av tiltak. Utenriksdepartementet registrerer alle saker som er mottatt i form av en oppfordring om bistand eller liknende som gjelder barn bortført fra Norge til et land utenfor konvensjonssamarbeidet.
Disse landene er tilsluttet konvensjonen.
Det kan, i følge informasjonen fra Regjeringen, være barnebortføringssaker der ingen av de offentlige virksomhetene blir involvert, noe som gjør at disse da ikke vil være omfattet av statistikken.
Ikke-avsluttet og avsluttet
Regjeringen har også lagt ut en tabell over status i barnebortføringssaker som viser tall på saker som er i gang eller som er avsluttet.
Barnebortføringssaker er avsluttet når barnet/barna er ført tilbake til sitt bostedsland basert på en avgjørelse etter en av Haagkonvensjonene, at det finnes en rettskraftig avgjørelse om at barnet ikke skal sendes tilbake, at foreldrene er blitt enige om hvor barnet skal bo, eller ved at bortfører velger å reise hjem frivillig.
Statistikken baserer seg på manuell telling, og det kan finnes feil, opplyser Regjeringen som avslutter med å oppfordre til varsomt bruk av tallmaterialet.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.