Anke om å få rettslig prøving av særaldersgrense i politiet ble forkastet
Lagmannsretten forkastet anke fra Politiets Fellesforbund.
I fjor sommer avviste Oslo tingrett i en kjennelse en sak om praktisering av reglene for særaldersgrense, som Politiets Fellesforbund (PF) hadde anlagt mot Staten ved Justisdepartementet.
Saken gjaldt gyldigheten av beslutning fra Politidirektoratet om ansettelser i politidistriktene.
Politiets Fellesforbund anket. I en kjennelse fra Borgarting lagmannsrett 19. februar blir anken forkastet.
Hovedspørsmålene i saken, som er avvist, knytter seg til et brev fra Politidirektoratet i 2018 til landets politimestere, vedrørende tilsettingspraksis for en del lederstillinger.
I brevet ble det vist til at disse stillingene (på nivå 3 og 4), som tidligere ble lyst ut med en stillingskode som innebar særaldersgrense, skal utlyses med stillingskode som innebærer at de nå ikke går under særaldersgrensen.
Politijuristene
Bakgrunnen for PODs beslutning var en henvendelse fra Juristforbundet ved Politijuristene til Statens pensjonskasse i 2017, hvor det ble reist spørsmål om hjemmel for bruk av stilling med særaldersgrense for lederstillinger på nivå 3 og 4.
Politijuristene mente det var i strid med loven å lyse ut stillingene i stillingskoder som medfører særaldersgrense – fordi de mener disse stillingene ikke skiller seg ut fra øvrige lederstillinger i offentlig forvaltning og at de er verken mer fysisk eller psykisk belastende enn andre lederstillinger.
For abstrakt til å prøves
Lagmannsretten skriver i sin kjennelse i februar at de i likhet med tingretten har kommet til at kravet til søksmålsgjenstand ikke er oppfylt og at brevet fra POD ikke er et vedtak som kan kjennes ugyldig av domstolene.
«I den grad føringene gir konkrete utslag i et tilsettingsvedtak, kan disse vedtakene bringes inn for domstolene. Uansett mener lagmannsretten at føringene som fremgår av brevet er for abstrakte til at dette skal kunne prøves av domstolene», heter det i kjennelsen.
«Rettstvister grunner seg ofte på ulik forståelse av rettsregler, men spørsmålet om hvordan rettsregler skal forstås, må retten ta stilling til som ledd i avgjørelsen av konkrete rettskrav, og kan ikke i seg selv gjøres til tvistegjenstand», skriver lagmannsretten og gjentar at det vil være eventuelle tilsettingsvedtak, der føringene har gitt konkrete utslag, som kan bringes inn for domstolene. Dermed blir anken fra Polities Fellesforbund forkastet.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.