Vil ha strammere regi på saksforberedelsene i straffesaker
Arbeidsgruppe har levert rapport med forslag.
Dommere i tingrett og lagmannsrett bør ta en mer aktiv rolle under saksforberedelse av «særlig omfattende straffesaker».
Prosessuelle og materielle tvistepunkter bør klargjøres, og så langt mulig avgjøres, før hovedforhandling og ankeforhandling.
Dette er blant konklusjonene en arbeidsgruppe oppnevnt av Domstoladministrasjonen, Riksadvokaten, Den norske Dommerforening og Den Norske Advokatforening har gjort.
Arbeidsgruppen har vært ledet av Hans-Petter Jahre.
Mandag 13. januar leverte gruppen sin rapport med forslag til retningslinjer for behandlingen av straffesaker i tingrettene og retningslinjer for behandlingen av straffesaker i lagmannsrettene.
Arbeidsgruppens arbeid har hatt som mål å vurdere effektiviserings- og kvalitetstiltak ved behandlingen av straffesaker.
– Bedre saksforberedelser er et av de viktige grepene vi peker på i rapporten, sa Jahre da forslagene ble lagt frem.
– Her er saksforberedende møter et viktig verktøy, sa Jahre, som også trakk frem behov for kulturendring og mer aktiv saksforberedelse der alle parter må delta.
Omfattende saker
Som utgangspunkt gjelder de foreslåtte retningslinjene for tingretten i saker med tiltale der det er avsatt 10 rettsdager eller mer til hovedforhandlingen, og i lagmannsretten for saker der det er henvist anke over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og avsatt 10 rettsdager eller mer til ankeforhandlingen.
Arbeidsgruppen presiserer imidlertid i begge retningslinjene at de også bør benyttes i saker med kortere varighet der sakens art eller kompleksitet tilsier det.
I tillegg til Hans-Petter Jahre, har arbeidsgruppen bestått av lagdommer Bjørnar Stokkan, tingrettsdommer Kristin Barth-Larsen, avdelingsleder/tingrettsdommer Anne Margrethe Lund, førstestatsadvokat Bård Thorsen, statsadvokat Tonje Tønder, statsadvokat Heidi Reinholdt-Østbye, advokat Anders Brosveet, advokat Christian B. Hjort og seniorrådgiver Elin Helen Kvalvik Utvik (DA).
Liten andel, men mange rettstimer
Arbeidsgruppen fant at andelen av «særlig omfattende straffesaker» er svært lav. I 10-årsperioden 2008 - 2018 har straffesaker med mer enn 10 rettsdager, eller 60 rettstimer, utgjort ca. 0,3 - 0,5 prosent av sakene i tingrettene og 2-5 prosent av sakene i lagmannsrettene. Gruppen fant også at hovedforhandling/ankeforhandling tar 1-3 dager i de fleste sakene.
Da arbeidsgruppen i stedet for å se på hvor stor andel de store sakene utgjør av det totale sakstallet, undersøkte hvor stor andel av det totale antall rettsmøtetimer de store sakene utgjør, ble imidlertid bildet ganske annerledes.
For tingrettene utgjør de store straffesakene 7-11 prosent av rettsmøtetimene hvert år. Og i Oslo tingrett var andelen betydelige større.
I 2016 utgjorde de store straffesakene 26 prosent av rettsmøtetimene. I 2017 var tilsvarende tall 23 prosent, og i 2018 syv prosent av det totale antall rettsmøtetimer.
Arbeidsgruppen fant også at andelen naturlig nok var høyere i lagmannsrettene enn tingrettene. For landet under ett utgjør de store straffesakene 15-25 prosent av det totale antallet rettsmøtetimer i lagmannsrettene. I Borgarting lagmannsrett går henholdsvis 23 prosent (2016), 38 prosent (2017) og 19 prosent (2018) av rettsmøtetimene med til straffesaker på ti rettsdager eller mer.
Saksforberedelse
Arbeidsgruppen har viet størst oppmerksomhet til saksforberedelsen, og skriver i sin rapport at bedre saksforberedelse etter gruppens syn er “det tiltaket som har størst potensial for å konsentrere hoved og ankeforhandlingen og derved oppnå bedre kvalitet og mer effektiv tidsbruk».
Blant forslagene skriver arbeidsgruppene at det i store og kompliserte eller komplekse saker alltid bør holdes ett eller flere planmøter.
«Det kan også være hensiktsmessig i kortere saker. Planmøtet bør holdes som et uformelt møte med bare de profesjonelle aktører til stede, ikke som rettsmøte», skriver arbeidsgruppen.
De har laget maler som domstolene kan benytte seg av, og som i detalj har forslag til alt fra hvordan sakene skal gjennomføres, helt fra berammingsbrev, til planmøter og gjennomføring av saksforberedelser, vurdering av bruk av fagkyndige meddommere, bruk av bistandsadvokater til detaljer rundt gjennomføringen av hoved- og ankeforhandling.
Tjener inn tiden
I sin rapport “Bedre og mer effektiv straffesaksbehandling i domstolene” skriver arbeidsgruppen blant annet:
«I de store sakene, som altså utgjør en svært liten del av sakstallet, men en betydelig større andel av antallet rettstimer, har god saksforberedelse stor betydning. Det er viktig at både retten og partene setter av nødvendig tid til denne, slik at hoved- og ankebehandling kan konsentreres om de reelle tvistepunktene i saken.
Formålet med saksforberedelsen er å legge til rette for at hovedforhandlingen/ankeforhandlingen kan gjennomføres uten avbrudd og at den konsentreres om de temaer som er sentrale ved avgjørelsen av skyldspørsmålet og straffespørsmålet.
Videre skal den rette til rette for at tiltalte og forsvareren kan ta stilling til tiltalen og imøtegå denne, sml. tvisteloven § 9-2 tredje ledd for sivile saker.
I et ressurs- og effektiviseringsperspektiv bør også tanken være at den ressurs man investerer i saksforberedelsen, vil man tjene inn igjen under hoved/ankeforhandlingen», heter det i rapporten.
«Det er nærliggende å anta at jo mer langvarig en sak er, jo viktigere er det med god saksforberedelse. Det er imidlertid ikke noen nødvendig sammenheng mellom lengden på hoved- eller ankeforhandling og behovet for saksforberedelse. Varigheten fanger opp momentet sakens omfang, men andre viktige momenter er hvor komplisert og/eller kompleks saken er», skriver arbeidsgruppen.
Den understreker at dens mandat er begrenset til iretteføringen, og at grunnlaget for en vellykket avvikling av større saker allerede legges under etterforskningen.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.