Forsker på juristers motstand ved angrep på rettstatens uavhengighet i Polen
Siden prosjektet prosjektet «Judges under stress» startet opp i 2018 har jusprofessor og prosjektleder Hans Petter Graver blant annet samlet 12 portretter av «jussens helter». Nå skal polske Lukasz Bojarski skrive doktorgrad om situasjonen i Polen.
Hovedmålet bak prosjektet er å «belyse europeiske styremakters bruk av autoritære metoder overfor rettsvesenet fra tidlig i det 20. århundre og fram til i dag.»
Prosjektet har finansiering fra FRIPRO, Toppforskmidler fra Forskningsrådet og Universitetet i Oslo.
Doktorgrad om Polen
Graver har så langt skrevet om okkupasjonstidens Høyesterett og de 12 helteportrettene, som også har blitt bok.
Nå ruller prosjektet videre, blant annet med polske Lukasz Bojarski som har begynt på sin P.hD om «juridisk motstandskamp» i Polen under kommuniststyret og frem til i dag.
De siste årene har regjeringspartiet mer eller mindre ligget i krig med landets justissystem, og regjeringen har insistert på at systemet må renses for uønskede krefter. Det har blitt gjort flere grep for å svekke domstolenes uavhengighet, noe som har ført til sterk kritikk fra EU.
- Situasjonen i Polen er veldig vanskelig. Etter at regjeringspartiet kom til makten i 2015 har de angrepet domstolenes uavhengighet. Mange har protestert og sagt at systemet bygges ned, men det har fortsatt, sier Bojarski.
Regjeringen har blant annet opprettet et disiplinærkammer i Høyesterett, som kan straffe alle dommere, og omorganisert Det nasjonale domstolsrådet, som bestemmer hvem som kan ansettes som dommere.
- Regjeringen er nå i en prosess med å bytte ut uavhengige dommere i Høyesterett og sette inn nye. De eldste tvinges til å gå av før de egentlig skulle og resten utsettes for trakassering, sier Bojarski.
«Rettssystemet produserer motstridende beslutninger, slik at verken polske borgere eller partnere i andre land lenger kan vite hva som er gjeldene rett. Hvilken dom man kan vente seg, vil avhenge av hvem sommeren er og hvilke forbindelser vedkommende har til politiske myndigheter» skrev Iver Ørstavik og Jostein Hole Kobbeltvedt i Raftostiftelsen i Aftenposten rett før nyttår.
Nektet å slutte i jobben
Malgorzata Gersdorf, førstepresident i Polens høyesterett er en av de som har stått imot presset over lengre tid. Hun ville selv blitt rammet av loven som tvang høyesterettsdommere til å gå av fem år før opprinnelig pensjonistalder, men fortsatte å gå på jobb selv om regjeringen hadde avsatt henne.
Etter krav fra EU-domstolen reverserte myndighetene til slutt pensjonsloven og Gersdorf fikk jobben tilbake.
Under et intervju med Juristen i fjor høst trakk hun frem det hun kalte «unge modige dommere» som blir utsatt for disiplinære tiltak, men likevel holder fast ved de demokratiske prinsippene om maktfordeling og slåss for uavhengigheten.
– Jeg er glad vår generasjon professorer underviste og oppdro dem slik i jusutdanningen, sa hun.
– Omkostningene for mange er store – helsemessig, psykisk og familiemessig, i den forstand at også dommeres familier blir presset og utsatt for hat. Vi ser en rekke ulike disiplinærsaker med forskjellige begrunnelser. Mange overføres fra domstol til domstol. Presset kan ødeleggelse mennesker.
Få gjør motstand
Etter å i mange år ha forsket på dommere som håndhever undertrykkende lovgivning måtte prosjektleder Hans Petter Graver konstatere at det dessverre er et fåtall som gjør motstand. Det var da ideen om å løfte frem det han kaller «jussens helter» kom, for å både kunne inspirere og å «oppdra» jusstudentene.
Han var også opptatt av å finne ut om det kunne være noen fellestrekk hos de som valgte eller velger å gjøre motstand.
- Et fellestrekk for disse 12 menneskene jeg har skrevet portretter av et at de ikke klarer eller klarte å fraskrive seg ansvaret for det de gjør, sier Graver.
- Mange vil ofte si at «…men slik er retten», men ikke alle slår seg til ro med det. retten håndhever ikke seg selv, og vi er alle ansvarlige for våre handlinger.
Nå vil han bruke arbeidet i etikk og metodeundervisningen for å trene opp jusstudentenes empati.
- Noen av de 12 jeg har skrevet om var dypt religiøse, men ikke alle. Det kan være psykologiske faktorer, at de har bedre utviklet empati. Det er vanskelig å si, sier Graver.
- Disse heltene er viktige fordi for få faktisk ser det moralske ansvaret de har, og dette må vi jobbe med å endre på.
Lukasz Bojarski, som skal være ferdig med sin doktorgradsavhandling i 2022 trekker frem Ungarn som et eksempel som underbygger Gravers funn om at det ofte gjøres lite motstand.
- Situasjonen i Ungarn ligner på flere måter på den i Polen, men det er det ingen som protesterer.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.