Dobbelt statsborgerskap, ny sentralbanklov, nye varslingsregler. Disse lovendringene kommer i 2020
Vi har samlet noen av lovendringene som trer i kraft når det nye året ringes inn.
Rett til å inneha dobbelt statsborgerskap. Felles foreldreansvar uavhengig av om man er gift, samboere eller bor hver for seg. Avvikling av kringkastingsavgiften. Nye regler om varsling. Dette er noen av endringene i lover og forskrifter fra nyttår.
Fra 1. januar utvides ankesilingsordningen i straffesaker
Det innebærer at anker i de mest alvorlige straffesakene skal inkluderes i dagens silingsordning og behandles på samme måte som straffesaker med lavere strafferamme, noe som vil effektivisere ankebehandlingen og redusere saksbehandlingstidene.
En eventuell ankenektelse må vise at lagmannsretten har foretatt en reell overprøving av tingrettens dom på bakgrunn av det som er anført i anken.
Endringer i salær- og stykkprisforskriften
Endringen vil gi advokater økt kompensjon i arbeidet med å utarbeide støtteskriv til domfeltes anke, jf endringer i straffeprosessloven om at anker i de mest alvorlige straffesakene skal inkluderes i dagens silingsordning.
Rettsgebyr og advokatsalær
1. januar: Rettsgebyret øker med 22 kroner; fra 1150,- til 1172,- .
Advokatsalæret øker med 20 kroner, fra 1040 til 1060 kroner fra 1. januar 2020.
Barneloven endres slik at alle foreldre får felles foreldreansvar, uavhengig av om de er gift, samboere eller bor hver for seg
Kongen fastsatte i statsråd 13. september 2019 at lovendringene i barneloven § 35 skal tre i kraft fra 1. januar 2020. Lovendringen gjelder alle barn som blir født etter nyttår.
Tidligere hadde gifte foreldre felles foreldreansvar, og samboere som har den samme, folkeregistrerte adressen. En endring i barneloven sikrer at alle får felles foreldreansvar.
Før endringen hadde mor foreldreansvaret alene dersom foreldrene ikke var gift eller bodde sammen ved barnets fødsel. Barnelovens utgangspunkt vil etter endringene være felles foreldreansvar for alle, også for de som ikke har vært gift eller bodd sammen.
Avvikling av prinsippet om ett statsborgerskap
Stortinget vedtok 10. desember 2018 endringer i statsborgerloven.
Lovendringene innebærer at løsning fra annet statsborgerskap ikke lenger skal være et vilkår for å ha krav på norsk statsborgerskap, og norske borgere vil ikke lenger automatisk tape sitt norske statsborgerskap ved erverv av annet statsborgerskap.
Det innføres også̊ en ny bestemmelse om gjenerverv ved melding for personer som tidligere har tapt sitt norske statsborgerskap som en følge av prinsippet om ett statsborgerskap.
Søknader om statsborgerskap som er til behandling 1. januar 2020 behandles etter nytt regelverk. Dette innebærer at personer som har fått behandlet sin søknad om norsk statsborgerskap og fått tilsagn eller vedtak om norsk statsborgerskap med krav om å løse seg fra sitt opprinnelige statsborgerskap innen ett år, ikke trenger å løse seg fra sitt opprinnelige statsborgerskap.
Tilsagn eller vedtak om statsborgerskap der fristen for løsning utløp før 1. januar 2020 skal behandles etter nytt regelverk dersom saken ikke er endelig avgjort når endringene i statsborgerloven trer i kraft. Vedtak om tilbakekall av statsborgerskap som er påklaget, men ikke endelig avgjort innen 1. januar 2020, omgjøres etter forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav a, med henvisning til at statsborgerloven § 26 første ledd er opphevet, jf. lov 20. desember 2018 nr. 121.
Nye og mer konkrete varslingsregler
Varslingsreglene har blitt endret flere ganger siden 2006 da de først ble etablert i arbeidsmiljøloven. Viktige endringer ble inntatt i loven i juni 2019, med virkning fra 1. januar 2020.
Loven har blant annet et utvidet virkeområde. Den har en ny bestemmelse om fremgangsmåte ved varsling, og ny regel om arbeidsgivers aktivitetsplikt.
Forbudet mot gjengjeldelse blir beskrevet og eksemplifisert.
I endringen gis det en definisjon av «kritikkverdige forhold». Endringen innehar ingen særskilte regler om den eller de det blir varslet om.
Advokatfirmaet Schjødt har på sin nettside en grundig presentasjon av lovendringen, og konkluderer med at endringen av varslingsreglene gjør at bedrifter og virksomheter bør oppdatere sine varslingsrutiner og annen informasjon slik at disse er i tråd med de nye reglene.
Blir dyrere å skaffe nytt pass
Fra nyttår endres lov om endringer i pass, ved at passgebyret økes med 27 prosent. Siden 2008 har det kostet 450 kroner å skaffe seg nytt pass. Nå blir prisen 570 kroner, en økning på 27 prosent.
For pass til personer under 16 år foreslås det at gebyret økes med 72 kroner, fra 270 til 342 kroner.
Plikt til å gjennomføre lønnskartlegging etter kjønn
Endringer i likestillings- og diskrimineringsloven gjør at aktivitets og redegjørelsesplikten styrkes fra nyttår.
Styrkingen innebærer blant annet at denne aktivitetsplikten tydeliggjøres og konkretiseres, herunder får visse arbeidsgivere en plikt til å gjennomføre lønnskartlegging fordelt etter kjønn. Styrkingen innebærer videre at alle arbeidsgivere pålegges en dokumentasjons- eller redegjørelsesplikt.
Dokumentasjonsplikten som pålegges små arbeidsgivere, er mindre byrdefull enn redegjørelsesplikten, og innebærer at skriftlig informasjon om arbeidet skal være tilgjengelig for innsyn.
Ny sentralbanklov
Loven viderefører og presiserer at Norges Bank skal ha stor grad av uavhengighet i bruken av virkemidler for å nå de målene som er satt.
Banken skal ikke kunne instrueres i sin virksomhet etter sentralbankloven, unntatt i ekstraordinære situasjoner. Det innebærer en høy terskel for instruksjon. Vedtak om å instruere banken må treffes av Kongen i statsråd.
Norges Bank skal ha plikt til å informere offentligheten om grunnlaget for sine beslutninger og om virksomheten som er omfattet av bankens formål.
Banken skal videre ha plikt til å uttale seg om spørsmål den blir forelagt av departementet, til å gi råd dersom det er behov for tiltak av andre for å oppfylle bankens formål, samt til å informere departementet om saker av viktighet.
NRK-avgiften legges om
Kringkastingsloven endres slik at kringkastingsavgiften forsvinner fra nyttår.
Fra da vil NRK finansieres gjennom skatten. En husstand med to skattytere vil betale om lag det samme som tidligere, dersom de betalte lisens.
– Når vi nå fjerner lisensen, har jeg vært opptatt av at en husholdning med to voksne ikke skal komme dårligere ut enn om den betalte lisens. Med regjeringens forslag til finansiering av NRK oppnår vi det, sier finansminister Siv Jensen (Frp).
Det er bred politisk enighet om at lisensen må avvikles for å møte den teknologiske utviklingen og folks nye medievaner. I tillegg venter regjeringen at endringen vil bidra til å sikre en stabil finansiering av NRK.
Mindre problematisk for au-pair å bytte vertsfamilie
Utlendingsforskriften endres fra nyttår for å gi unge utlendinger som er i Norge under au pair-ordningen bedre muligheter til å skifte vertsfamilie.
Endringen i utlendingsforskriften § 10-25 a innebærer at en utlending som har opphold som au pair, gis rett til opphold som au pair hos ny vertsfamilie så snart utlendingen har registrert søknaden på nett og bestilt time hos politiet for innlevering av fullstendig søknad om oppholdstillatelse.
Formålet med endringen er å legge til rette for tidligere overgang til ny vertsfamilie for au pairer som bytter vertsfamilie.
Bakgrunnen til forskriftsendringen var den såkalte au-pair-saken, hvor en au pair hadde flyttet inn hos justisminister Jøran Kallmyr to måneder før hun formelt hadde fått sin søknad godkjent. Hun ble sendt ut av Norge 10 mai 2019 for å ha brutt regelverket. Verdens Gang var blant avisene som dekket saken.
Her er noen andre lovendringer fra nyttår:
- Forskrift 15. november 2019 om inndelingen i domssogn og lagdømmer. Det er endringene i fylkes- og kommuneinndelingen, som førte til at endringene, som er av teknisk art, måtte gjøres.
- Fra 1. mars 2020 overføres sentralmyndigheten etter Haagkonvensjonen 1980 og Europarådskonvensjonen 1980 fra Justis- og beredskapsdepartementet til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Bufdir, blir ny sentralmyndighet for barnebortføringssakene.
- 1. januar trer ny forskrift om sertifikater for forsikring og annen sikkerhet etter sjøloven i kraft. Forskriften gjelder sertifikater for forsikring og annen sikkerhet etter 1992 ansvarskonvensjonen, 1996 begrensningskonvensjonen, 2001 bunkerskonvensjonen, 2007 vrakfjerningskonvensjonen, 2010 HNS-konvensjonen, Aten-forordningen og 2002 Aten-konvensjonen, samt forsikringsplikt etter sjøloven § 418 annet ledd.
- Fra 1. januar 2020 økes gebyret for tillatelse til erverv av skytevåpen og våpendeler. Nytt gebyr blir kr. 1495 for skytevåpen (unntatt luft- og fjærvåpen), når søkeren ikke har gyldig våpenkort eller bare har våpenkort for luft- og fjærvåpen, deretter kr. 748 pr. søknad. For søknader om tillatelse til erverv av luft- og fjærvåpen og våpendeler til alle typer registreringspliktige skytevåpen, blir nytt gebyr kr. 374. De nye gebyrene reflekterer i større grad dagens kostnadsnivå.
- 1. januar trer endringsloven til sikkerhetsloven av 1. juni 2018 nr 24 i kraft. De fleste endringene er av teknisk karakter, blant annet i form av oppdaterte henvisninger til bestemmelser i ny sikkerhetslov. Endringsloven innebærer ikke materielle endringer.
- Endringer i Svalbardlovens regler om Longyearbyen lokalstyre er en tilpasning til ny kommunelov. Ikraftsettelsen er delt; hoveddelen av regelverket trådte i kraft ved konstitueringen av det nye lokalstyret i oktober. De øvrige delene hva gjelder økonomiske forhold, trer i kraft 1. januar 2020.
- Endring av Lov om havne- og farvannsloven.
- Lov om endringer i helselovgivningen, overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.
- Lov om endringer i ekteskapsloven og bustøttelova, oppgaveoverføring til kommunene.
- Statistikkloven, § 19, Statistisk sentralbyrås styre erstattes av et uavhengig råd.
- Sikkerhetsloven, blant annet om taushetsplikt.
- Lov om overføring av ansvar for kollektivtransport
- Lov om endringer i straffeprosessloven mv. (ankesiling m.m.)
- Lov om endringer i introduksjonsloven (Nasjonalt tolkeregister)
- Lov om endringer i universitets- og høyskoleloven (vilkår for statstilskudd til private høyskoler)
- Lov om endringer i skattebetalingsloven
- Forskrift om lån fra Husbanken
- Forskrift om system for rapportering av bivirkninger av legemidler (bivirkningsregisterforskriften)
- Forskrift om fastsetting av myndighet mv. etter kulturminneloven
- Forskrift om endring i forskrift om studier og eksamen ved politihøgskolen
- Forskrift om endring i forskrift om brukerfinansiering av Parkeringsklagenemnda
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.