

Unio-leder mener det er på tide med ny maktutredning.
- Maktstrukturer har endret seg, tunge samfunnsinstitusjoner har sviktet oppdraget sitt og ikke minst har medielandskapet endret seg totalt.
Det sa Unio-leder Ragnhild Lied under Unio-konferansen mandag.
Med blant annet Anniken Hauglie som tilhører uttalte hun at det er på tide med en ny maktutredning som ikke bare bær handle om hvem som har makt, men også om hvordan de forvalter makta, skriver Unio i en pressemelding.
- Nå opplever vi at viktige samfunnsinstitusjoner – som NAV, stortinget, regjeringa, domstoler og påtalemakt og advokatar har svikta i NAV-skandalen. Og i Genève går Norge på tap etter tap i barnevernssaker, sa Lied under konferansen.
Konferansen, som i år har temaet «Har den fjerde statsmakt abdisert?» arrangeres 2. og 3. desember.
Unio-lederen pekte på den voldsomme medieutviklingen siden forrige maktutredning for 20 år siden og mener det på grunn av endringene er ekstra viktig å se på hvilken rolle og makt tradisjonelle og nye medier har.
- Når folk i tillegg lager sine egne sannheter i sine ekkokamre, og enhver selv kan velge hvilke nyheter en vil ha og utelukke andre - har vi da lenger et opplyst folk som kan ta opplyste valg? Noe som jo av avgjørende for demokratiet? Det er på høy tid å se disse tingene i sammenheng og granske maktstrukturene på nytt, sa Lied.
Maktutredninger
Et regjeringsoppnevnt forskerutvalg ledet av Gudmund Hernes gjennomførte fra 1973-82 undersøkelser om faktiske maktforhold i det norske samfunnet.
Utredningen er ofte omtalt som «den første maktutredningen» eller «forrige maktutredningen».
Fra 1998 til 2003 ledet Øyvind Østerud et nytt prosjekt som ble kalt Makt- og demokratiutredningen.
Ledige stillinger:
Akademikerne: – Forlenget permitteringsordning er feil vei å gå
Mange risikerer å «låses inn» i sin gamle jobb, som kanskje er borte etter krisen, mener leder for Akademikerne.
En av fire jusstudenter har vurdert å hoppe av studiet på grunn av koronasituasjonen
Resultatene fra Juristforbundets studentundersøkelse viser at det siste året har vært svært krevende for mange av jusstudentene.
«Forslaget om å etablere en uavhengig klageinstans kommer sent, men godt»
Min interesse for den rettssikkerhetsmessige siden av utvalget virksomhet ble vakt etter at jeg i en klagesak fikk kritikk av utvalget for uttalelser i tilsvaret hvor det i klagen var blitt fremsatt en rekke beskyldninger. Vedtaket føltes urettferdig og ble tenkt påklaget. Men det var frustrerende å oppdage at det, i motsetning til for andre profesjonsgrupper, ikke fantes noen klageadgang, skriver tingrettsdommer Oddmund Gamst.
Undersøkelse: Påtalejurister i politiet utsettes for seksuell trakassering på jobb
Klåing og uønskede seksuelle kommentarer. Slik kan arbeidshverdagen være for flere i politietaten, ifølge arbeidsmiljøundersøkelse.
1981 klagesaker mot dommere – disiplinærtiltak i 83 saker
Antallet klager på dommere har variert fra år til år, men et utviklingstrekk er at antall klager har stabilisert seg på høyere nivå enn tidligere.
Hvordan skal dommere utnevnes?
Forslag om at regjeringen ikke skal ha adgang til å gå utenfor innstillinger fra Innstillingsrådet for dommere, men at det gis mulighet til å forkaste innstillingen én gang.
Tvisteløsning i arbeidsrettssaker – domstolenes rolle
I hvilken grad domstolene er egnet til å være et hensiktsmessig tvisteløsningsorgan, vil være avhengig av hvilket fagområde tvisten gjelder.
Ny sammensetning av Personvernnemnda
Det er utnevnt medlemmer til nemnda som behandler klager over vedtak fattet av Datatilsynet.
Ny dom har definert grense for seksuell trakassering
I en ny dom har Høyesterett definert grensen for hva som er seksuell trakassering, skriver advokatfullmektig Thea Larsen Normann.
Domstolkommisjonen: Hvor mye skal dommere spesialiseres?
Det kan bli økt spesialisering i blant annet barnesaker og store økonomiske straffesaker.
Har vedtatt prosedyre for nominasjon av norske dommere til ICC
Dommerne skal velges blant «personer med høy moralsk karakter, upartiskhet og integritet og som besitter de kvalifikasjoner som deres respektive stater krever for å bli utnevnt til de høyeste juridiske embeter.»
– Et betydelig teknologisk etterslep i domstolene
Digitaliseringen av domstolene kommet kort sammenliknet med flere andre offentlige virksomheter, ifølge utredning.
Siler ankesaker i landets største ankedomstol
Da den juridiske utrederenheten i Borgarting ble besluttet opprettet ble ankedomstolen omtalt som en «flaskehals». - Vi har virkelig nok å gjøre. Vi har til nå i år utredet omtrent 75 prosent av sakene innenfor våre hovedarbeidsområder som kommer inn, men har et mål om å komme enda høyere, sier leder for utrederenheten.
Disse lovendringene innføres etter nyttår
Barn sikres mer arv. Arbeidstakere gis økt kontroll over pensjonstjening.