Dommer fikk medhold, men felt for krenkende tilsvar
En dommer som ble klaget inn for Tilsynsutvalget for dommere ble ikke felt i den opprinnelige klagesaken. Likevel ble dommeren ilagt disiplinærtiltak. Utvalget fant at han opptrådte nedlatende overfor klager under selve klageprosessen.
Klagen mot dommeren kom i kjølvannet av en barnevernssak om overprøving av vedtak fra Fylkesnemda, og behandling av spørsmål knyttet til opphevelse av et bostedsforbehold. Klager var prosessfullmektig for en av foreldrene.
I juni i år innklaget advokaten to av tingrettens dommere, en av dem for forhold knyttet til den domstolens saksbehandling og intern saksfordeling. Dette har ikke utvalget myndighet til å behandle, og klagen ble dermed avvist.
Mente påstandene var krenkende
Den ene av dommerne var imidlertid også innklaget med påstand om å ha vært forutinntatt, forsøkt å unndra dokumenter fra innsyn, forsøkt å påvirke ankeinstansen og for å ha identifisert advokaten med klienten.
Dette avviste dommeren i sitt tilsvar til tilsynsutvalget i juli. I tilsvaret slo han imidlertid hardt tilbake mot påstandene fra advokaten og brukte personkarakteristikker om klageren.
Han forsvarte senere sitt krasse tilsvar med at han fant påstandene mot seg krenkende og usaklige, og at hans reaksjon var noe klager måtte ha forståelse for.
Advokaten som klaget mente imidlertid at dommeren hadde forsøkt å fremstille ham som «både løgnaktig og emosjonelt ustabil», og sendte i august en ny klage på dommeren, for å ha opptrådt krenkende og nedverdigende i tilsvaret til den første klagen.
«Kunnskapsløshet», «usedvanlig livlig fantasi»
Tilsynsutvalget for dommere valgte å se begge klagene i sammenheng, og å behandle disse under ett.
Klagen mot den ene dommeren ble avvist. Deler av anførslene mot den andre innklagede dommeren ble også avvist, og utvalget fant ikke at innklagede hadde opptrådt i strid med god dommerskikk i forbindelse med behandlingen av spørsmålet om opphevelse av bostedsforbeholdet. Noe annet var det når det kom til dommerens tilsvar til klagen.
Utvalget skriver at det har funnet grunn til særlig å vurdere følgende uttalelser i dommerens brev av 15. juli 2019:
- «Innledningsvis bemerkes at klagen fra A (advokaten som klager, red.anm.) er preget av oppkonstruerte anførsler og dels har innslag av rene følelsesutbrudd».
- «As kunnskapsløshet på dette punkt synes å ligge til grunn for hans flere utfall».
- «I foreliggende sak hadde riktignok flere av As utfall vært direkte personrettet, men det ble ansett som «formildende» at disse dels hadde grunnlag i hans kunnskapsløshet om det aktuelle spørsmålet».
- «Hvordan dette kan forstås som at A er blitt identifisert med klienten, er for meg en gåte. For å få det til kreves antagelig usedvanlig livlig fantasi».
Dommeren har i brev av 19. september 2019 forklart sine uttalelser med at klagen av 19. juni 2019 var preget av en rekke krenkende og usaklige påstander som bar preg av utbrudd uten rasjonell forankring i sakens faktum, og at han fant grunn til å påpeke dette. Dommeren har i brevet vist til flere av de uttalelsene fra klager som han har reagert på.
I sitt vedtak skriver utvalget følgende:
«Tilsynsutvalget finner at dommerens uttalelser innebærer et brudd på god dommerskikk. Uttalelsene er etter utvalgets mening unødvendig nedlatende, og det savnes en mer nøktern og saklig tone. Utvalget vil i denne saken bemerke at det, i samsvar med god dommerskikk, er viktig at dommere i alle henseender opptrer med en saklig og korrekt tone.
Nedlatende personkarakteristikker skal i alminnelighet unngås. Dette gjelder også i forbindelse med behandlingen av klagesaker for Tilsynsutvalget. Dommere må være seg bevisst at terskelen for å klage på dommere kan være høy. Det er derfor viktig at dommere i forbindelse med klagebehandlingen ikke opptrer på en slik måte at denne belastningen blir større.
Utvalget har merket seg klagers anklager mot dommeren og dommerens innvendinger til disse. Det kreves imidlertid at en dommer klarer å beholde en saklig og korrekt tone også i de tilfeller han blir utsatt for anklager han ikke er enig i. Dette gjelder i særlig grad når disse fremsettes innenfor den etablerte klageordningen.
Etter dette finner utvalget grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak i form av kritikk overfor tingrettsdommer B ved X tingrett.»
Utvalget viser også til følgende, som er hentet fra utvalgets vedtak i en sak 29. januar 2018:
«Det påpekes også at advokater har en høy terskel for å klage på dommere og at dette underbygger behovet for at innklagede behandler en klager profesjonelt og med respekt.»
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.