Tillit til domstolene falt - én av fire har «svært stor tiltro»
Helt siden begynnelsen på 2000-tallet økte andelen av befolkningen som oppga at de hadde svært stor tiltro til domstolene. I 2019 har denne andelen gått markant ned.
Dette viser årets tiltroundersøkelse til domstolene. 27 prosent i undersøkelsen svarer at de har svært stor tiltro til domstolene. Det er en nedgang med ti prosentenheter fra i fjor, ifølge Domstoladministrasjonens publikasjon Rett På SAK, som offentliggjorde undersøkelsen torsdag.
56 prosent svarer at de har ganske stor tiltro, noe som innebærer at 83 prosent oppgir at de har svært eller ganske stor, tiltro til domstolene.
“Når 56 prosent svarer at de likevel har ganske stor tiltro, så står domstolene fortsatt sterkt. Til sammen er nivået omtrent på nivå med hvordan det var i 2010. 83 prosent svarer nå at de har svært stor, eller ganske stor tiltro til domstolene, mot 86 prosent i 2018”, skriver DAs publikasjon.
Lavere også for andre institusjoner
Undersøkelsen ser også på andre samfunnsinstitusjoner som Stortinget, regjeringen og politiet. Utviklingen med færre som har svært stor tiltro er felles – selv om den generelle tiltroen er høy for samtlige.
For første gang siden 2012 har politiet igjen høyere tiltro enn domstolene. Før 2012, og rettsoppgjøret etter 22. juli-saken, hadde politiet i alle år høyere tiltro enn domstolene. Nå er altså det igjen situasjonen.
27 prosent sier at de har svært stor tiltro til politiet, hvilket er det samme som domstolene, men også for politiet er det noe lavere enn i 2018. Til sammen gir like mange, 86 prosent, uttrykk for tillit til politiet.
Regjeringen har en liten nedgang i hvor mange som svarer svært stor tiltro, men sammen med ganske stor tiltro står de fortsatt på 65 prosent.
Stortinget har også en liten nedgang, 76 prosent svarer at de har svært stor, eller ganske stor tiltro, sammenlignet med 80 prosent i 2018.
Færre oppgir at de har svært stor tiltro til alle de tre statsmaktene samt politiet
Lavest tiltro hos de eldste
Den eldste aldersgruppen, de over 60 år, har lavere tiltro til domstolene enn andre deler av befolkningen. Der er det 17 prosent som svarer at de har stor tiltro, mens det er rundt 30 prosent i de andre aldersgruppene.
Innbyggerne i Nord-Norge har markant lavere tiltro enn andre landsdeler. I år er andelen høyest i Oslo med 36 prosent.
Det er de med høyest utdanning – og høyest inntekt – som har størst tiltro til alle samfunnsinstitusjoner, så også domstolene.
Når det gjelder politisk ståsted er det velgerne til Miljøpartiet de Grønne som har størst tiltro til domstolene. Slik var det også i 2018.
I alle tidligere år har Fremskrittspartiets velgere hatt lavest tiltro til domstolene. I år er det Rødts velgere. Men også blant deres velgere har 74 prosent svært stor, eller ganske stor tiltro, til domstolene.
Vanskelige saker
Domstoladministrasjonen påpeker at domstolene i høst har fått mer oppmerksomhet enn vanlig, og lister opp følgende saker:
NAV/EØS-sakene der det viste seg at mange personer hadde blitt dømt til fengsel på feilaktig lovgrunnlag.
Norge har tapt flere barnevernssaker i den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen for å ha gitt for lite samværsrett til biologiske foreldre.
Riksrevisjonen kom med alvorlig kritikk til domstolene for å bruke for langt tid på rettssaker. Det gjelder ikke minst saker der mindreårige er involvert.
Domstolkommisjonen kom med en delrapport der de pekte på at dagens domstolstruktur ga utfordringer innenfor habilitet, at dommerfullmektiger behandlet saker de ikke burde og at den faglige kvaliteten ikke var god nok overalt.
Undersøkelsen er utført av Ipsos i uke 47 på oppdrag fra Domstoladministrasjonen. Den er basert på telefonintervjuer med et representativt utvalg av befolkningen.
Domstoladministrasjonen har innhentet kommentarer og synspunkter fra jusprofessor Hans Petter Graver, førstelagmann Marianne Vollan, dommerforeningens leder Wiggo Storhaug Larsen og filosofiprofessor Andreas Føllesdal i en egen artikkel på DAs side.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.