Skal sikre gratis tilgang til retts­avgjørelser for alle

Domstolenes avgjørelser skal bli digitalt tilgjengelige for alle helt gratis. I første omgang skal dette gjelde alle dommer i norske tingretter, lagmannsretter og Høyesterett.

Dette skjer etter at representantene fra de fire regjeringspartiene i Justiskomiteen har blitt enige om å gjøre alle rettsavgjørelser gratis tilgjengelige for alle.

Som en følge av enigheten i Justiskomiteen skal Domstolsadministrasjonen få i oppdrag å nedsette en arbeidsgruppe som skal finne ut hvilke tekniske og reguleringsmessige detaljer som må endres, samt økonomiske rammer, for at tjenesten skal kunne lanseres. 

– Positivt

Domstoladministrasjonen (DA) er positivt innstilt til initiativet.

– Det er positivt og fremtidsrettet at Stortinget er opptatt av å gjøre rettsavgjørelser tilgjengelige for flere.  Åpenhet er en av domstolenes viktigste verdier, sier seniorrådgiver Iwar Arnstad i DA til Juristen.

– Når statsbudsjettet er vedtatt har Domstoladministrasjonen mandat for å gå i gang med et arbeid for å finne ut hvordan dette kan gjøres på en fornuftig måte. En slik løsning må balansere brukervennlighet med personvern og kostnader, sier Arnstad.

– Må vite hvilke dommer som er avsagt

Overfor Aftenposten utdyper Justiskomiteens nestleder Peter Frølich (H) bakgrunnen for avgjørelsen.

– I Norge er alle lover åpne for alle. Men dommer er også en veldig viktig rettskilde. For å vite hva som er rett og galt, må vi vite hvilke dommer som er avsagt, sier han. 

Et abonnement for å få tilgang til norske dommer kan i dag koste 15.000 kroner, ifølge Frølich.

– De fleste vestlige land har skjønt at dette er et viktig prinsipp, men av en eller annen merkelig grunn har vi i Norge valgt å ha dommene gjemt bak høye betalingsmurer. Det holder ikke prinsipielt sett og er rett og slett ikke godt nok, sier Frølich som selv er utdannet jurist.

Og det er ikke bare dommer som skal gjøres tilgjengelig i anonymisert form. Åpenheten og tilgangen skal også omfatte andre rettsavgjørelser som kjennelser og beslutninger.

– Det vil også så langt det lar seg gjøre, gjelde tidligere dommer som allerede er digitalisert, sier Frølich.

Kan tre i kraft neste år

Som en følge av enigheten i Justiskomiteen skal Domstolsadministrasjonen få i oppdrag å nedsette en arbeidsgruppe som skal finne ut hvilke tekniske og reguleringsmessige detaljer som må endres, samt økonomiske rammer, for at tjenesten skal kunne lanseres.

Frølich fremholder at dette ikke trenger å være dyrt. Han ser for seg en nettside med en portal som har en grunnleggende søkefunksjon slik at man kan finne dommene man leter etter.

Prosjektet er bevilget 1,5 millioner kroner som Justiskomiteen har funnet i statsbudsjettet for 2020.  

Det skal dekke arbeidsgruppens oppgaver, og det resterende beløpet skal gå til selve gjennomføringen. Oppstart vil dermed forhåpentlig være i løpet av våren eller sommeren neste år, ifølge Justiskomiteens nestleder.

Ifølge Domstolsadministrasjonen avsies det ca. 30.000 tingrettsdommer i året, 3000 lagmannsrettsdommer og 105 dommer i Høyesterett.

rettspraksis.no tapte i Høyesterett

Som inspirasjon viser Frølich til prosjektet rettspraksis.no som hentet dommer fra andre tjenester og la dem ut gratis på nettet. To av personene bak prosjektet, Håkon Wium Lie og Fredrik Ljone, ble saksøkt av Lovdata og tapte til slutt i Høyesterett i høst.

Håkon Wium Lie er fornøyd med at det nå lanseres en egen tjeneste inspirert av arbeidet de har gjort.

– Det er flott at Stortinget og regjeringen ser det prinsipielle i arbeidet som rettspraksis.no har gjort. Allmenn tilgang til dommer er viktig for rettssikkerheten i Norge, og i 2019 betyr det søkbart på nett, sier Lie til Aftenposten.

Seniorrådgiver Arnstad forteller til Juristen at DAs styre i fjor hadde en sak om offentlighet i et digitalt perspektiv, der dette er til vurdering, men at det på grunn av manglende ressurser og kapasitet ikke er tatt så langt videre.