Fikk innspill om legal-tech til ny advokatlov
Statssekretær Kristoffer Sivertsen ønsket innspill til arbeidet med ny advokatlov da han møtte legal-tech miljøet ved UiO.
NOU-en “Advokaten i samfunnet” ble lagt frem i mars 2015, men en ny advokatlov har latt vente på seg. Nå er arbeidet med lovforslaget i gang i Justisdepartementet og Regjeringen har sagt at den vil legge frem forslag til ny lov i inneværende stortingsperiode.
I forrige uke besøkte statssekretær Kristoffer Sivertsen i Justis- og beredskapsdepartementet juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo for å få innspill om i hvilken grad den teknologiske utviklingen, med digitalisering og kunstig intelligens, må tas hensyn til i arbeidet med ny advokatlov.
NOUen fra 2015 behandler ikke dette spørsmålet i særlig grad – utviklingen skjer i et tempo som gjør det nødvendig å få et oppdatert bilde, forklarte Sivertsen og påpekte at ny advokatlov må legge til rette for å satse på innovasjon innen juridiske tjenester. Både mulighetene og utfordringene er mange.
– Legal-tech er et viktig tema vi må ta med inn i arbeidet med den nye loven.
Les også: – Jurister er en viktig stemme i debattene om digitalisering og kunstig intelligens
CELL og den digitale jurist
Departementet har derfor bestilt en egen utredning om legal-tech fra Copenhagen Economics, men ønsker flere innspill, som orienteringen fra UiOs CELL-miljø.
CELL, en forkortelse for “Centre on Experiential Legal Learning”, er et ressurssenter ved fakultetet som ser på hvordan fakultetet kan videreutvikle jusstudiet og ta opp i seg teknologiutviklingen. Prosjektet «Den digitale jurist» inngår i CELL.
CELL ledes av professor Malcolm Langford, som var blant dem som møtte Sivertsen.
Statssekretæren, som selv er jurist, møtte også blant andre studiedekan Erling Hjelmeng, professor Kristin Bergtora Sandvik, Tale Skjølsvik (prodekan Oslo Met) og stipendiat Runar Hilleren Lie.
Dessuten fortalte studentene Inge Sandstad Skrondal og Christiane Hunsbedt om hvordan de gjennom faget «Kunstig intelligens og juss», som er en del av prosjektet «Den digitale jurist», hadde utarbeidet et program om arv.
Les også: Jusstudentene fikk bootcamp i programmering før de utviklet arveprogram
Nasjonalt perspektiv
Under møtet på fakultetet fikk statssekretær Kristoffer Sivertsen en rekke innspill om mange ulike temaer – som sikkerhet, personvern og betydningen av å ikke miste et nasjonalt perspektiv på legal-tech.
– I dag skjer mye av utviklingen engelskspråklig og tilpasset annen lov og annen tankegang. Vi må ta med oss egne rettslige verdier inn i legal-tech, sa professor Kristin Bergtora Sandvik.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.