Barnevernet: – Er startet et stort arbeid for bedre saksbehandling
Avdelingsdirektøren for barnerett i Bufdir svarer på Barneadvokatenes kritikk av barnevernet.
I et intervju med Juristen denne uken retter advokat Curt A. Lier og advokatfullmektig Susanne Eliassen i Barneadvokatene skarp kritikk mot barnevernet – og sier at altfor mange fratas ungene sine på sviktende grunnlag.
Anders Henriksen, avdelingsdirektør for barnerett i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), svarer slik på kritikken fra advokatene:
«Vi kjenner igjen deler av denne kritikken, som over tid har vært en del av diskusjonen om barnevernet i Norge. Det har også kommet flere rapporter de siste par årene som peker på noen sentrale utfordringer», skriver han i en e-post til Juristen.
Avdelingsdirektør Anders Henriksen skriver videre:
«Noe av det som pekes på, er at det i en del barnevernssaker er uklart hvilket faglig grunnlag barneverntjenestene forankrer sine vurderinger og beslutninger i. Det fremgår også at det kan svikte i barneverntjenestenes dokumentasjon av hvilke vurderinger som ligger til grunn for de valgene og beslutningene som foretas.
Sånn sett har vi ganske god kunnskap om utfordringsbildet, og vi har igangsatt flere tiltak og prosesser som skal bøte på dette.
Når det gjelder kompetanse, har direktoratet gjort en omfattende utredning om behovet for et kompetanseløft. Barnevernet forvalter stor makt og et stort ansvar på vegne av samfunnet, og dersom kompetansen ikke er god nok, står de ansatte dårlig rustet til å utøve denne makten på en god måte.
Vi har derfor foreslått en rekke tiltak som skal styrke tjenestenes og de ansattes kompetanse.
Masterutdanning
Et forslag er en femårig masterutdanning for barnevernspedagoger, hvor en del av studiet skal være en nasjonal eksamen i jus.
Vi har også foreslått å opprette en ordning med faste advokater for private parter i barnevernssaker, etter modell av ordningen med faste forsvarere og bistandsadvokater i straffesaker.
Vi ønsker også et modellkommuneforsøk som har til hensikt å prøve ut ulike tilknytningsformer for bruk av psykologer og jurister i tjenestene.
Vi har også startet på et stort arbeid for å bedre tjenestenes saksbehandling. Direktoratet jobber sammen med utvalgte kommuner for å utvikle et bedre saksbehandlingssystem, som vil gi faglig støtte til den enkelte saksbehandler.
Vi mener dette vil bidra til å sikre at tjenestene gjør gode faglige vurderinger, som er godt forankret i regelverket.
Fylkesnemnda
Det er de mest alvorlige og vanskelige sakene som havner i fylkesnemnda. Ofte er det sterk konflikt mellom foreldrene og barnevernet i disse sakene.
Samtaleprosess kan være et egnet virkemiddel til å vurdere andre løsninger enn en omsorgsovertakelse. Dette er utprøvd i noen utvalgte fylkesnemnder, med gode resultater.
Dette er en prosessform som er egnet til å bygge ned konflikter mellom foreldre og tjenester i barnevernssaker, og ordningen er foreslått innført i alle nemnder i departementets forslag til ny barnevernslov.
EMD
Når det gjelder EMD, ser vi allerede at signalene derfra blir tatt på stort alvor i nemnder og domstoler.
Høyesterett har tatt fire barnevernssaker til behandling i storkammer, og det er ingen tvil om at disse sakene vil få betydning for kommende rettspraksis.»
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.