Undersøkelse: Juristforbundet kartlegger jurister og kontorlandskap
Politijurister er første gruppe som skal kartlegges. – Å sitte i landskap vil være svært krevende for mange jurister, sier Marianne Børseth i Politijuristene.
Åpent landskap, clean desk, free seating, aktivitetsbasert kontorløsning - Juristforbundet opplever mange henvendelser om omstilling til nye kontorløsninger.
Temaet er aktuelt på flere store juristarbeidsplasser; som ved fylkesmannsembetene, i NAV, i politiet eller i forbindelse med det nye regjeringskvartalet.
Tidligere i høst varslet Juristforbundet at man skulle kartlegge medlemmenes arbeidsmønster for å kunne gi bedre kvalifisert hjelp og rådgivning i slike prosesser.
Nå skal kartleggingen i gang, med politijurister som en pilot. For politijurister sendes undersøkelsen ut allerede i disse dager – midt i oktober. Den utføres av Juristforbundet i samarbeid med selskapet Company Pulse.
Nytt arbeidsplasskonsept i politiet
Marianne Børseth, 1. nesteleder i Politijuristene, forteller at det pågår et arbeid i politiet angående «nytt arbeidsplasskonsept». Arealbruken skal ned og det skjer en sentralisering og flytting i forbindelse med politireformen.
Prosjektet skal munne ut i anbefalinger fra Politidirektoratet til politidistriktene og det er etablert en styringsgruppe med representanter fra arbeidstakersiden, arbeidsgiver og innleide fagpersoner. Børseth sitter i styringsgruppen som representant for juristene.
Hun er opptatt av at man må kartlegge juristenes arbeidsmønster og er spent på undersøkelsen som nå sendes ut på mail til medlemmene av Politijuristene.
– Vi ønsker å få et bilde av hvordan arbeidsprosessene er der ute. På den måten skal vi få en objektiv beskrivelse av arbeidshverdagen.
– Det virker som om man tror det er åpne kontorlandskap som skal løse de arbeidsmessige utfordringene om dagen. Vi i Politijuristene er ikke imot landskap som sådan, men man må ta innover seg at dette ikke passer for alle typer arbeidsoppgaver. Her må arbeidsgivere være villig til å differensiere og erkjenne at det fortsatt vil være behov for enekontorer.
– Alle har ikke samme behov og oppgaver i arbeidshverdagen. Å sitte i landskap vil være svært krevende for mange jurister, sier Børseth.
Lokale tillitsvalgte
Hun forteller at alle politidistriktene ser på arealutfordringene nå og at flere prosesser allerede er i gang lokalt.
– Blir de lokale tillitsvalgte trukket godt nok inn i dette?
– Vi får tilbakemeldinger på at det er litt ulikt. Ofte skjer det for sent og for tilfeldig.
– Politijurister arbeider med prosedyre og enkeltsaksbehandling. Dette er arbeid som krever ro og konsentrasjon. Håndtering av taushetsbelagt informasjon er et annet moment. Det skal bli spennende å se hvordan juristene beskriver arbeidsprosessene. Resultatet av undersøkelsen vil vise hvordan de kan arbeide mest mulig effektivt uten for mange unødvendige avbrytelser, sier Børseth.
Ut til alle jurister
Politijurister er pilot, men undersøkelsen skal etterhvert sendes ut til alle yrkesaktive medlemmer i forbundet.
Les også:
«Åpne landskap: Godt for noen men dårlig for de fleste?»
– Dette clean desk-konseptet er forferdelig vanskelig for folk som skal jobbe med saker over tid
Aktivitetsbasert arbeidsplass: Med beina i sofaen
Kontorlandskap: Vil kartlegge juristers arbeidsmønster
Juristforbundets generalsekretær Magne Skram Hegerberg mener det er behov for mer kunnskap om juristenes arbeidsmønster og hva som er egnet arbeidsplasskonsept.
– Vi vil kunne si noe mer kvalifisert på jusprofiler og hva som er viktig for jurister. Jurister er neppe en homogen gruppe, og antagelig vil vi finne ulike kategorier, sier Hegerberg.
– Fravær av støy og avbrytelser
– Vi er ikke imot åpne landskap eller aktivitetsbaserte kontorer. Vi er for de beste løsningene. Men hvilke landskap egner seg best til hvilket arbeid?, spør Hegerberg og viser til at forskning viser at kontorlandskap ser ut til å fungere dårlig for arbeid som krever konsentrasjon og få forstyrrelser.
Marianne Børseth er enig.
– Fravær av støy og avbrytelser blir av mange jurister sett på som et gode og noe som effektiviserer arbeidet, sier hun.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.