Europeisk justispris delt ut i Norge
Europarådets pris «Crystal Scale of Justice» ble delt ut i Oslo.
Det var Slovenia som vant da europeisk pris for rettssikkerhetstiltak ble delt ut i Oslo fredag 25. oktober.
Prisen «Crystal Scale of Justice» blir delt ut annenhvert år til et europeisk land som har satt i gang gode og innovative tiltak for å øke rettssikkerheten.
Det er Europarådet som deler ut prisen til et av sine 47 medlemsland.
I år var Norge vertsland for prisutdelingen som samler en rekke internasjonale gjester. Europarådet hadde lagt utdelingen til Oslo og Det juridiske fakultet.
Det var rettssikkerhetstiltak i Belgia, Nederland, Spania og Slovenia som var nominert til årets pris.
Juryen, som består av representanter for den juridiske profesjonen i ulike land, vurderte 43 søkere fra tjue land før de landet på de fire som ble nominert til prisen.
Fire nominerte
Rettssikkerhetstiltakene som ble nominert er presentert slik av Europarådet:
Belgia: “Harmonization of processes: a response that reconciles the efficiency of the public service of Justice and wellbeing at work” (First instance court of Luxembourg)
Nederland: “Mediation in criminal justice; referrals by prosecutors in the prosecutorial phase and referrals by judges in the presentencing phase” (National Coordinator on Mediation in Criminal Cases)
Spania: “Digital Justice”, Subdirectorate-General for New Technologies. Directorate General of Justice Modernization, Technological Development, Recovery and Asset Management (Ministry of Justice)
Slovenia: “Improving the Quality of Justice (IQ Justice)” (Supreme Court)
Prisen gikk til Slovenia.
I 2017 gikk prisen til Norge for vitnestøtteordningen i regi av Røde Kors og Domstolene i Norge.
Seminar om megling
Et seminar om dommeres rolle i meglingsprosesser var også en del av markeringen.
Her var det ulike innlegg og en paneldiskusjon ledet av Muriel Décot fra European Commission for the Efficiency of Justice (CEPEJ).
Fra Norge deltok tingrettsdommer Heidi Heggdal, som snakket om rettsmekling i Norge.
Europeisk dag for rett og rettferdighet
Prisutdelingen og seminaret er en del av «European Day of Justice», som markeres i slutten av oktober over hele Europa, og som er en dag for rett og rettferdighet.
Formålet er å øke kunnskapen om individers rettigheter og hvordan domstolene fungerer.
I forbindelse med dette arrangeres også Rettens dag i Høyesterett, Borgarting og Oslo tinghus lørdag 26. oktober.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.