– Stilles i dag ingen krav om juss i barnevernet
Nå foreslås at ansatte i barnevernet må ha gjennomført nasjonal juridisk eksamen og at det blir faste advokater i barnevernssaker.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdfir) har levert en ny utredning om kompetanseløft i barnevernet med forslag til tiltak til Barne- og familiedepartementet.
– Det høres kanskje utrolig ut, men det stilles i dag ingen krav om verken utdanningsnivå, kunnskap om barn og unges utvikling eller juss for å treffe beslutninger i barnevernet, sier Mari Trommald, direktør i Bufdir i en pressemelding.
En ansatt i barnevernet forvalter stor makt og i flere tilfeller er de ansatte tildelt større myndighet enn f.eks. politibetjenter eller ansatte i helsevesenet. I dag utføres over 30 % av årsverkene i barnevernsinstitusjoner av personer uten høyere utdanning.
Budfir foreslår at de ansatte i barnevernet må ha minimum en bachelorgrad og at enda flere bør ha masterutdanning.
Om juridisk kompetanse skriver Bufdfir:
«Juss er særlig sentralt for barnevernets arbeid fordi arbeidet berører grunnleggende menneskerettigheter. De ansatte må kunne ivareta barn og foreldres rettigheter og rettssikkerhet. Derfor vil vi ha et krav om at alle ansatte i det kommunale barnevernet og ledere i institusjonsbarnevernet må ha gjennomført en nasjonal juridisk eksamen.»
– Grunn til bekymring
For å få til dette foreslås det en ny modell for mastergrader i barnevern, med to nye mastergrader. Den første er en femårig integrert mastergrad, lik et profesjonsstudium. Den andre er en toårig master i barnevernsarbeid for andre relevante yrkesgrupper.
Rapporten peker på at det juridiske rammeverket er statens virkemiddel for å både gi barnevernet fullmakter og begrense den.
«Lovverket gir rettigheter for barn og familier i møte med barnevernet og skal sørge for at deres menneskerettigheter ivaretas. Juridisk kompetanse er derfor avgjørende for et godt barnevern med høy grad av rettssikkerhet.
Manglende samsvar mellom de ansattes juridiske kompetanse og muligheten deres for å gjennomføre svært inngripende tiltak gir grunn for bekymring», heter det i rapporten.
Advokatenes rolle
Utredningen har også vurdert advokatenes rolle og advokaters kompetanse i barnevernssaker.
Her anbefaler Bufdfir at det innføres en ordning med faste advokater i barnevernssaker etter modell fra lignende ordning på straffesaksområdet.
«En slik ordning vil kunne legge til rette for å sikre god kompetanse hos advokater og bedre rettsikkerhet for barn og familier. Den vil også kunne styrke forvaltningskompetansen i tjenestene og bedre beslutningsgrunnlaget til fylkesnemnda og domstolene.
Prinsippet om fritt advokatvalg vil fortsatt gjelde, gjennom at partene står fritt til å velge en advokat som ikke er med i ordningen», heter det.
I utredningen har direktoratet innhentet synspunkter på kompetansen til advokater som prosederer barnevernssaker, gjennom survey til alle barnevernsledere, en høringsrunde og henvendelse til sentrale aktører.
«Resultatene fra informasjonsinnhentingen viser store forskjeller mellom advokatenes kompetanse og personlige egenskaper i barnevernssaker, særlig blant private parters advokater. Vi finner også at det kan være vanskelig for den private part å vite hvilke advokater som har forutsetninger for å ivareta deres interesser i en barnevernssak på en god måte», heter det i rapporten.
Les «Utredning av kompetansehevingstiltak i barnevernet» her.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.