Politijuristene: – Dette ønsker vi oss av et nytt Riksadvokatembete
– Det er behov for en visjonær, samlende og dyktig leder som riksadvokat, en som kan utvikle og modernisere embetet. Her er Politijuristenes ønskeliste.
Politijuristene har laget en ønskeliste når det nå skal rekrutteres ny øverste leder for norsk påtalemyndighet. 1. november går Tor-Aksel Busch, riksadvokat gjennom over 22 år, av. Og mandag er søknadsfrist til embetet.
Politijuristene, som organiserer juristene som arbeider i påtalemyndigheten i politiet, mener det må rekrutteres en riksadvokat som utvikler embetet og at det bør stilles nye krav.
– Den nye Riksadvokaten trenger ikke først og fremst å være en skarpskodd jurist med den aller beste karakter. Det bør stilles helt andre krav til den nye lederen av embetet, sier Are Skjold-Frykholm og Marianne Børseth, leder og 1. nesteleder i Politijuristene.
– Skarpskodde jurister er det mange av ved riksadvokatens kontor. Den nye riksadvokaten bør ha evne til fornyelse og omstrukturering og være en god organisasjonsutvikler.
Enkeltsaksbehandling
– I dag virker det som mesteparten av det lille embetets ressurser går med til enkeltsaksbehandling. Fordypning i enkeltsaker bør etter vår mening primært overlates til statsadvokatembetene og bør ellers ikke være noe som spiser opp riksadvokatens eller Riksadvokatembetets kapasitet.
– De langt viktigere strukturelle og ledelsesmessige oppgavene bør være de sentrale. Bruk tiden på en å gjøre hele påtalemyndigheten best mulig slik at alle saker håndteres med den kvaliteten de fortjener, oppforderer de.
I et intervju med Juristen sier snart avtroppende riksadvokat Tor-Aksel Busch at han vil råde sin etterfølger til å bruke tid og krefter på påtalemyndigheten i politiet.
– Det er vi helt enig i. For å ha tid til å kunne følge opp påtalemyndigheten i politiet må Riksadvokatembetet moderniseres, sier de og peker på våre naboland.
– Riksadvokatembetet i Danmark og Sverige er fem til seks ganger så store som i Norge. Hvorfor har ikke embetet i Norge utviklet seg på samme måte? I Norge er det først og fremst Politidirektoratet som har styrt utviklingen av påtalemyndigheten, mens Riksadvokatembetet har sittet som passasjer i baksetet, sier Politijuristene.
– POD har vokst enormt
– Riksadvokatembetet har vært med på ferden, men synes ikke å ha hatt hånden på rattet, sier de.
– Det er på tide at det settes i stand til å lede påtalemyndigheten. Alt ligger til rette for å styrke embetet, men det må politisk vilje til og en leder som evner å skape den politiske interessen som trengs for å lykkes med dette.
– Politiet er tilført en enorm tilførsel av ressurser de siste årene og Politidirektoratet har i løpet av sin relativt unge alder vokst enormt. Skal påtalemyndighetens funksjon ivaretas og styrkeforholdet mellom disse to være sunt må det et betydelig løft til både hos Riksadvokatembetet og hele påtalemyndigheten som sådan, sier Skjold-Frykholm og Børseth.
Ønskeliste
Politijuristene har laget denne ønskelisten til et «nytt» Riksadvokatembete:
- Kompetanseavdeling som kan drifte og utvikle kompetansetilbudet til hele påtalemyndightenen - fra fullmektig i politiet til førstestatsadvokat. Med studier, kurs, seminarer, foredrag, nettbaserte kurs, etc
- Analyseavdeling som blant annet analysere sakssammensetningen på påtaleenhetene i forhold til ressurs, saksavvikling, fremdrift, dommer, straffer i forhold til straffenivået, erstatninger til ofre, publikumskontakt.
- Regelverksutviklingsavdeling som kan spille inn til Stortinget forslag til lovendringer som aktorer i retten ser behov for. Særlig gjelder dette på straffeprosessens område, men også forslag til straffeendringer der man opplever stor diskrepans mellom overtredelser som fremstår som ulogisk. I dag er det mange aktorer som opplever at det ikke er sammenheng mellom ulike lovbud, noe som derfor åpenbart bør endres, men hvem skal bringe dette videre?
- Rettsutviklingsavdeling. Har de lovendringene som politikerne vedtar den effekt man ønsker?
- Forskningsavdeling. Vi savner forskningsrapporter vedrørende påtalemyndigheten.
- HR avdeling med et overbyggende ansvar for hele myndigheten.
- Økonomi og budsjettstyring som ikke bare har oversikt over embetets kostnad, men som har den totale oversikten over hele myndighetens kostnadsbilde.
- Og kanskje opprettholde en liten påtaleavdeling med enkeltsaksbehandling der prosedyre for Høyesterett står i fokus. I Sverige består denne avdelingen bare av et lite knippe ansatte og i Danmark håndterer Riksadvokatembetet nær sagt ikke enkeltsaker.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.