Benedicte Bjørnland. Foto: Tore Letvik

Politi­direktøren om skille­debatten: - Ønsker å beholde politi­juristene i etaten

Politidirektør Benedicte Bjørnland (54) ønsker en ordning hvor kompetanseutvikling innen påtalemessig ledelse og styring av etterforskning bygges over flere år for politiets jurister. Hun er også motstander av å skille politi og påtalemyndighet.

Onsdag, 11. september 2019 - 7:01

Bjørnland tiltrådte som politidirektør 1. april i år etter syv år som sjef for Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Når Juristen intervjuer henne har hun sittet knapt fem måneder i sjefsstolen i POD. Juristen ber om hennes syn på at landsmøtet i Politijuristene i november i fjor anbefalte et skille av politi og påtalemyndighet.

– Jeg synes det var trist at et slikt vedtak ble fattet. Jeg ønsker inderlig å beholde politijuristene i politietaten og mener at vi har over år vist til gode resultater nettopp fordi vi jobber tett sammen i politifaget og påtalefaget.

Hun mener påtalemyndighetens lederrolle i etterforskning av straffesaker er viktig å ta vare på.

– Jeg har bakgrunn som politijurist i politietaten gjennom mange år og det å være tett på etterforskningen og å kunne bedrive påtalemessig etterforskningsledelse i praksis er noe jeg erfarte som givende og bidro til å styrke kvaliteten av etterforskningen, sier Bjørnland

Hun mener påtalejuristene har mulighet til å være mer hands-on når det gjelder å ta lederrollen i straffesaker.

– Det ligger jo i påtaleinstruks og straffeprosesslov at det er en påtalestyrt prosess. Og det er jo et mulighetsrom som juristene må ta, samtidig som det er forventet at de tar det. Det betyr ikke at det ikke skal skje i tett og god samordning med det politifaglige etterforskningsarbeidet, men det mener jeg vi har god og lang tradisjon for å få til i fellesskap.

– Mener du det trengs mer politifaglig kompetanse blant påtalejurister på dette området?

– Det behøves systematisk arbeid over tid når det gjelder å bygge kompetanse, også innenfor påtalemessig ledelse og styring av etterforskning. I min tid som politidirektør håper jeg vi får på plass en løsning på dette som strekker seg litt lenger ut i tid enn ett års komprimert kursing slik det er i dag, og hvor man kan greie å pare kompetanseheving med praktisk erfaring.

– Uten at dette er ferdig utmeislet, så kan jeg si at jeg ønsker å se på løsninger som å få på plass et fagløp som går over noen år og som er studiepoeng-basert på, for eksempel, Politihøgskolen.

Masterkravet

– Politijuristene reagerte også på at stillingen som politimester i Oslo ble lyst ut uten å stille krav om høyere utdanning på masternivå eller særskilt krav om master i rettsvitenskap.

 

En juridisk embetseksamen er ikke noe sesam sesam for å kunne lede et stort politidistrikt.

Benedicte Bjørnland

 

Har du noe syn på om det i politimesterstillinger bør være naturlig å stille krav til juridisk utdannelse og kompetanse?

– Det er en ønsket kompetanse, men jeg ønsker ikke å utelukke at det kan komme andre særskilt kvalifiserte kandidater som ikke har master i rettsvitenskap. Det som sto i den aktuelle utlysningsteksten var at det var ønskelig med høyere utdannelse, fortrinnsvis på masternivå. Men jeg utelukket ikke søkere uten master, dersom de hadde lang og relevant erfaring å vise til som gjorde at de kunne bekle en slik stilling. En juridisk embetseksamen er ikke noe sesam sesam for å kunne lede et stort politidistrikt. Det er en ønsket kompetanse, men ikke en avgjørende kompetanse.

Benedicte Bjørnland. Foto: Tore Letvik
Foto: Tore Letvik

Landsmøtet til Politijuristene vedtok i november i fjor å anbefale et skille av politi og påtalemyndighet og ba styret i Politijuristene om å jobbe for at spørsmålet om et slikt skille snarest skal utredes i form av en offentlig utredning med et bredt sammensatt utvalg.

– Har du noe syn på et mulig skille mellom politi og påtalemyndighet?

– Når det gjelder vedtaket om å skille politi og påtalemyndighet, så synes jeg det var et trist vedtak. Jeg ønsker inderlig å beholde politijuristene i politietaten og mener at vi har over år vist til gode resultater nettopp fordi vi jobber tett sammen politifag og påtalefaget. Og det å ha påtalefaget tett på en straffesak helt i initialfasen – det er en styrke. Så er vel dette et symptom på at man ikke har følt seg sett og ivaretatt tror jeg. Men det er jo ikke noe som ikke kan la seg reparere.

Reformen

– Det har kommet mye kritikk mot reformen, både i form av underskriftskampanjer fra misfornøyde ordførere rundt om i landet, men også i form av at åtte av ti politiansatte mener politireformen ikke gir et bedre politi. Har du tro på at du vil være den politidirektøren som i løpet av din tid som sjef vil oppleve at resultatene kommer og at kritikken stilner, eller er du forberedt på seks år med elefanthud for å «stå den av», som de sier nordpå?

– Jeg tror aldri kritikken kommer til å stilne helt. Det ligger i naturen til politiet, som samfunnets sivile maktorgan, at vi alltid vil være utsatt for en eller annen kritikk. Forhåpentligvis ikke veldig alvorlig, men at det vil oppstå situasjoner der ikke publikum er helt fornøyd tror jeg vi kommer til å møte i fremtiden også. Jeg håper imidlertid at, den dagen jeg tusler ut herfra og gir stafettpinnen videre, at jeg og de ansatte her har bragt politietaten et stykke videre, sier Bjørnland som tilføyer:

– Til det med elefant hud, så vil jeg jo si at jeg ikke er usårbar. Men jeg er vel en voksen dame på 54 år som har vært ute en vinternatt før, og da vet man jo gjennom erfaring at ting har en tendens til å gå over. Heldigvis, sier POD-direktøren.

– Hvordan ønsker du at hverdagen for jurister i POD og politiet skal være under din ledelse?

– Meningsfylt, givende og arbeidsomt.

– Du har jo hatt noen måneder nå til å se, om i hvert fall det siste – arbeidsomt - stemmer?

– Jeg tror jo det treffer. Også skal det selvfølgelig ikke være utmattende. Jeg håper at vi også for juristene i politietaten skal klare å ta vare på helse, miljø og sikkerhet.

Overgangen fra PST

– Ser du for deg noen endringer i organiseringen, antall, eller anvendelsen av juristene innad i POD, eller ute i distriktene, i tiden som kommer?

– Det er for tidlig å si. Jeg har vært få måneder i jobben som politidirektør. Jeg håper at vi systematisk kan jobbe med kompetanseutvikling, særlig for påtalejuristene ute i politidistriktene, men også for jurister som steller med forvaltning og sivil rettspleie, personvern, sikkerhetslov også andre typer juridiske fagoppgaver som også treffer politietaten.

– Hva var den største overgangen fra PST-sjef til POD-sjef?

– PST har en betraktelig smalere og spissere portefølje. Politietaten spenner videre. Det er en større oppgaveportefølje i POD.

– Er det stor forskjell i arbeidshverdagen?

– Jeg vil si at jeg fikk bedre tid til å fordype meg faglig i PST. Fordi det er vel kanskje en tyngre, faglig stilling – og mens det her i POD er mye som skjer hele tiden. Så den faglige fordypningen nå - den skjer på kveldstid – på nattbordet.

– Men du slipper ikke helt unna Krekar her heller?

– Det får heldigvis andre beskjeftige seg med, svarer POD-sjefen. Som i sommer klarte å få en drøy ukes ferie i Spania, vekk fra roret i POD.

– De dagene tilbragte jeg sammen med min mann og en av våre voksne døtre og noen venner i en liten by som heter Cadaqués helt nord i Spania på Costa Brava-kysten.  Det var veldig fint – vi gikk lange turer på noen av Grand Randonee-kyststiene som omslutter den lille kystbyen. Fikk ladet opp batteriene og hadde to uker ferie igjen når jeg kom hjem til Norge. De to ukene gikk imidlertid mer eller mindre til for å forberede meg til Arendalsuka. Jeg skulle delta i mange debatter, og det mye lesning. Nyttig og viktig, men likevel slitsomt, så for neste år vet jeg at jeg ikke skal ha ferie rett opp til Arendalsuka. Da tar jeg en uke på jobb først!

Ledige stillinger:

LOGO Stavanger kommune
Stavanger kommune
Søknadsfrist: 
20.10.2019
LOGO Høgskolen i Molde
Høgskolen i Molde
Søknadsfrist: 
20.10.2019
LOGO Gjenopptakelseskommisjonen
Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker
Søknadsfrist: 
21.10.2019
LOGO Politiet
Politiets Fellestjenester (PFT)
Søknadsfrist: 
21.10.2019
LOGO Landbruksdirektoratet
Landbruksdirektoratet, Alta
Søknadsfrist: 
21.10.2019
LOGO Københavns Universitet
Københavns Universitet, Det Juridiske Fakultet
Søknadsfrist: 
23.10.2019
LOGO NVE
NVE Energimarkedsrett, Reguleringsmyndighet for energi
Søknadsfrist: 
24.10.2019
LOGO NVE
NVE Seksjon for juridisk rådgivning
Søknadsfrist: 
24.10.2019
LOGO Oslo Met
OsloMet
Søknadsfrist: 
29.10.2019
LOGO Høgsterett
Noregs Høgsterett
Søknadsfrist: 
30.10.2019
LOGO Fylkesmannen i Innlandet
Fylkesmannen i Innlandet
Søknadsfrist: 
31.10.2019
LOGO Den Høyere Påtalemyndighet
Den høyere påtalemyndighet
Søknadsfrist: 
31.10.2019
LOGO Fylkesmannen i Troms/Finnmark
Fylkesmannen i Troms og Finnmark
Søknadsfrist: 
06.11.2019
LOGO Høgskolen i Molde
Høgskolen i Molde
Søknadsfrist: 
20.11.2019