Kurser tillitsvalgte jurister til å bli tøffere og bedre forhandlere
– Utfordring at vår motpart for sjelden ser på oss som likeverdig
Juristforbundet satser tyngre på å lære sine tillitsvalgte til å bli bedre og tøffere forhandlere.
I slutten av august avholdt Juristforbundet – Stat et spesialutviklet forhandlingskurs for sine tillitsvalgte - og neste år tilbys et nytt årsstudium for tillitsvalgte i alle sektorer.
Kurset Juristforbundet – Stat arrangerte nylig tok blant annet for seg hvordan man kan forhandle kollektive avtaler for jurister.
Victor-Bjørn Nielsen, Tatanya C. B. D. Valland og Ole Alvsvåg foreleste og det var øvelser der deltakerne simulerte ulike forhandlingssituasjoner.
– Vi er veldig fornøyd med kurset. Det ga mersmak og vi har ønske om å videreutvikle dette, sier Sverre Bromander, leder av Juristforbundet – Stat.
Likeverdige parter
Kurset var spesielt utviklet for jurister og tok i bruk forhandlingssimulator i opplæringen.
– En av våre tillitsvalgtes store utfordringer er jo at vår forhandlingsmotpart altfor sjelden ser på oss som likeverdige parter. En viktig lærdom vi tok med oss, er at det å bli en likeverdig part starter med oss selv. Det er først når vi som tillitsvalgte ser på oss selv og opptrer som en likeverdig part, at motparten også vil gjøre det, sier han.
Mye av kurset handlet om strategisk og taktisk opptreden på det psykologiske- og det sosiale planet i en forhandling.
– Hvordan fungerer våre forhandlere sett fra psykologiske standarder og sosiale normer? Hvordan fungerer vår kommunikasjon? Dette ble deltakerne drillet i på både teoretisk og praktisk plan, forteller han.
Ikke alene
Bromander er opptatt av at forbundets tillitsvalgte ikke skal føle at de står alene i forhandlinger.
– Juristforbundet skal ha de beste forhandlerne blant de tillitsvalgte. Det blir de ikke om de står alene. Vi får langt bedre kort på hånden om medlemmene støtter opp om forhandlingsdelegasjonen og står bak den.
– Da må forhandleren vite hvordan man kan samle jurister, som ofte er individualister, i et kollektiv og ha en kollektiv samhandling.
Nytt årsstudium for alle sektorer
I tillegg til kursing satser også Juristforbundet på et mer omfattende nytt studietilbud for tillitsvalgte i alle sektorer.
Juristforbundet har inngått avtale med Høyskolen Kristiania om et studieprogram som består av et årsstudium fordelt på to emner – «Forhandling og påvirkning» og «Retorikk og argumentasjon» - med oppstart i januar 2020. Hvert emne gir 7,5 studiepoeng.
Olav Johansen, høyskolelektor ved Institutt for ledelse og organisasjon, er fagansvarlig for «Forhandling og påvirkning» og Kjell Terje Ringdal, førstelektor i retorikk og massekommunikasjon, er fagansvarlig for «Retorikk og argumentasjon».
«Bakgrunnen for studieprogrammet er å utvide Juristforbundets tilbud til erfarne tillitsvalgte i alle sektorer», skriver forbundet, som dekker kostnadene til de søkerne som får plass på studieprogrammet.
Søknadsfrist på studieprogrammet er 15. oktober.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.