Kluge-rapport etter varsel: Politistillinger kan bli åpnet for flere søkere
Innholdet i Akademikernes varsel om politiets ansettelsespraksis skal nå være behandlet av advokatfirmaet Kluge.
I fjor vår varslet Akademikerne i Vest politidistrikt, via Justisdepartementets varslingskanal, om politidistriktets bruk av stillingskoder ved utlysning av stillinger på seksjons- og avsnittsnivå.
Varselet gikk ut på at de mener politiledelsen bryter føringer fra Politidirektoratet.
De mente at kvalifikasjonsprinsippet brytes og at det brukes ulovlige stillingskoder i utlysningen - som på grunn av automatisk særaldersgrense utelukker andre enn de med utdannelse fra Politihøgskolen.
Ifølge Politiets Fellesforbund (PF) er innholdet i varselet nå behandlet av advokatfirmaet Kluge, på oppdrag fra Politidirektoratet, og det er kommet en rapport.
Åpner for stillingskoder uten særalder
PF skriver at de ikke har fått tilgang til rapporten fra Kluge, men at den allerede har fått konsekvenser:
«Politidirektoratet åpner nå for at etterforskere blir plassert i sivile stillingskoder uten særalder», skriver PF.
Ifølge PF sier nå Politidirektoratet i et skriv at «det må gjøres en helt konkret vurdering i den enkelte ansettelsessak av om det er anledning til å stille krav om politiutdanning og om en stilling kan settes i stillingskode med særalder».
PF er svært kritisk til dette.
– Svært alvorlig
Politijuristene derimot, har hele tiden gjort det klart at de støtter opp om varselet i Vest.
I dag sier Politijuristens leder Are Skjold-Frykholm til Juristen at heller ikke han har sett rapporten fra Kluge.
– Men dersom det stemmer at det har vært en praksis som har utelukket kompetente søkere, er det svært alvorlig. Skal vi virkelig ha et etterforskningsløft og kvaliteten på denne og dens status i politiet heves, må man sørge for å rekruttere den kompetansen som trengs.
– Om det viser seg at dette ikke er tilfellet er det alvorlig, særlig for alle de som er utsatt for straffbare handlinger som kanskje kunne vært løst bedre hadde man hatt riktig kompetanse i etaten, sier Skjold-Frykholm.
– Får store konsekvenser
I et nyhetsbrev til sine medlemmer i Vest politidistrikt, skriver PF at:
«Slik vi forstår, går rapporten langt i å definere krav til fremtidens politiansatte og har momenter som får store konsekvenser, ikke bare for lederstillinger, men også for etterforskerstillinger mm.»
Det vil i så fall kunne være en seier for Politijuristene, som lenge har kjempet for at flere skal kunne søke på lederstillinger i politiet.
Juristen kommer tilbake med mer om denne saken.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.