Vil lære jurister krisehåndtering
Jurister i lederstillinger har kanskje ikke tenkt så mye på hvordan de skal håndtere en krise.
Advokat og tidligere FpU-leder og statssekretær Ove André Vanebo mener jurister har mye å lære av kommunikasjonsfolk når det gjelder krisehåndtering.
– Når man leser amerikanske og engelske bøker om krisehåndtering er det utrolig mye hat mot jurister. Som Shakespeare skriver: «The first thing we do, let’s kill all the lawyers», på en måte. Selv om det ikke er helt sånn i Norge er det litt illustrerende for hvordan kommunikasjonsfolk forholder seg til jurister.
Det mener Ove André Vanebo, advokat, tidligere statssekretær og fersk forfatter av «Krisehåndboka».
Tiden som leder for FpU og senere som statssekretær har gitt Vanebo mange eksempler å bruke i boka, og han takker også i boka «alle partifeller som gjennom sin ubehøvlede oppførsel og grenseløse idioti» har gitt ham trening i krisehåndtering.
Vanebo mener det er en del grunnleggende forskjeller mellom jurister og kommunikasjonsfolk, men at de likevel har mye å lære av hverandre.
– De fleste jurister er tradisjonelt sett ganske rasjonelle. Men når krisen kommer og det dreier seg om dem spiller de emosjonelle tingene inn. Man blir seg selv nærmest, og det driver hvordan man håndterer situasjonen, sier han.
Mer enn problemløsning
Som advokat må man i større eller mindre grad regne med å håndtere media og presse, men det sitter mange jurister rundt om i landet i ulike lederstillinger som kanskje ikke har tenkt så mye på hvordan de skal håndtere det hvis krisen kommer, tror Vanebo.
– Jo mer jeg diskuterer med kommunikasjonsfolk, jo mer går det opp for meg at vi jurister kan bli veldig opptatt av selve saken: hva er problemstillingen, og hvordan løser vi dette?, sier han, og fortsetter:
– Vi glemmer nok fort å pleie det relasjonelle. Hvis det for eksempel brenner på et hotell, vil en juristtilnærming være å kun fokusere på å slukke så raskt som mulig. Men krisen kommer kanskje etterpå når hotellgjestene ikke følte seg godt nok ivaretatt i situasjonen.
Å håndtere kriser er altså mye mer enn å bare løse selve problemet, og Vanebo tror jurister fort kan glemme å kartlegge aktørene og tenkte gjennom «hvem som kan bli forulempet hvis vi gjør det sånn og sånn.»
– Det blir noe annet enn juridisk metode, sier han.
Juridisk skjønn som supplement
Til juristenes forsvar mener Vanebo kommunikasjonsfolk har mye å lære av jurister og at deres analytiske tilnærming bør både forstås og brukes av kommunikasjonsfolk.
– Selv om kommunikasjon kan supplere det juridiske skjønnet i vanskelige saker, er jurister gode på å kartlegge fakta og få oversikt over saken. Kommunikasjonsfolk kaster seg nok mer ut i det der hvor jurister er mer redd for risikoen.
– De fleste jurister er bedre på å analysere ting og på å bryte ned sakskomplekset. Hva har skjedd, hvem er involvert, hvem er du, hva er din posisjon og så videre. Jurister er også flinke til å finne ut hvorfor eventuelt denne saken ligner på andre eller skiller seg fra dem.
Helt korrekt
En annen ting jurister med fordel kan øve på, ifølge Vanebo, er å tenke gjennom språket.
– Journalister er ikke jurister og har i mange tilfeller manglende juridisk forståelse. Det er en utfordring at jurister er opptatt av at alt skal være helt korrekt med alle mulige forbehold.
– Man må tenke gjennom hvordan man skal få frem ting uten å henge seg opp i snirklete setninger, sier han.
Vanebo trekker frem et eksempel med seg selv nylig, selv om det riktignok ikke dreide seg om en krise, da han ble oppringt av Nettavisen.
Saken dreide seg om en arbeidsgiver som truet de ansatte med trekk i lønn hvis de ikke ryddet etter seg, og journalisten ville ha en kommentar fra Vanebo om dette var lovlig.
– Jeg laget et skriftlig svar, og viste det til en kommunikasjonsfyr rett før jeg sendte det. Han ga meg streng beskjed om å kutte ned svaret betydelig og skrive det mer forståelig for folk flest.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.