Tunge opplevelser i retten for dommere
I et pilotprosjekt skal det skapes en kultur for å håndtere psykiske belastninger.
En undersøkelse gjennomført i Oslo tingrett viser at opplevelser i retten kan medføre psykiske belastninger for mange dommere.
I slutten av august igangsettes et pilotprosjekt som skal gjøre det enklere for dommerne å bearbeide dette på en god måte.
– Vi gjennomførte undersøkelsen ut fra en tanke om at vi som dommere behandler veldig mange tunge, belastende saker. Resultatet viste at mange har hatt saker som har vært psykisk belastende for dem, sier avdelingsleder og tingrettsdommer i Oslo tingrett, Ina Strømstad til Juristen.
– Vi er vanlige mennesker vi også, og slike belastninger gjør naturligvis noe med oss, som vi kan ha behov for å bearbeide.
Spørreundersøkelsen ble gjennomført i mars måned, og det kom inn svar fra 51 dommere og 25 dommerfullmektiger.
To tredeler av de som svarte, sier de har hatt saker som har vært psykisk belastende i løpet av de siste tre årene. De fleste av disse igjen angir at det dreier seg om mellom en og tre slike tunge saker. Fem svarer at det gjelder mer enn fire saker.
Snakker med familie og kollegaer
Både saken i seg selv og oppførselen fra noen av aktørene, trekkes fram som årsaker til at saken ble en belastning, skriver Domstoladministrasjonens blad «Rett på sak», som først omtalte undersøkelsen.
På spørsmål om opplevelsen gikk ut over arbeidet, svarer flertallet nei. Blant de som svarer «noen ganger», er det slitenhet, stress, konsentrasjonsvansker og nedstemthet som oftest trekkes fram.
De aller fleste sier at de snakker med andre om opplevelsene sine, og her nevnes like ofte kollegaer som familie eller andre nære personer. Bare ti svarer at de har snakket med lederen sin.
Negative opplevelser i retten har også vært et tema på årets dommerseminarer.
Kan bli videreført i andre domstoler
Den 28. august møtes 15 av dommerne i Oslo tingrett og en psykologspesialist i et dagskurs der de blant annet får en innføring i strategier og teknikker for forebygging og bearbeiding av jobb-belastninger. Pilotdeltakerne vil deretter jobbe i grupper ut over høsten med spesialisten mer på sidelinjen.
– Oslo tingrett igangsatte prosjektet og fikk Domstoladministrasjonen med på laget. Tanken er at vi prøver ut en pilot hos oss, som gjøres tilgjengelig for hele domstols-Norge, dersom det fungerer etter formålet, sier Strømstad til Juristen.
Hun forteller at bakgrunnen for undersøkelsen i mars var mer enn å kartlegge et behov.
– Vi ønsket også å synliggjøre at det ikke er uvanlig å oppleve psykiske belastninger i dommerjobben. Dersom du som dommer har følt dette, så har antakelig også kollegaen din det. Målet er å skape en kultur som gjør det naturlig å snakke om, sier Strømstad.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.