Sterk økning i sakskostnader
På ti år har omsetningen i totalmarkedet for advokattjenester økt fra 9,5 til 16,8 milliarder kroner. I samme periode har advokatenes salærkrav i sivile saker for Høyesterett gått kraftig til værs.
Det fremgår i en artikkel i Lov og Rett, skrevet av høyesterettsdommer Clement Endresen og utreder i Høyesterett, Gjermund Aasbrenn. De to har analysert utviklingen i sakskostnader i sivile saker i Høyesterett.
Analysen viser at tilkjente salærutbetalinger til advokatene i ti-årsperioden 2007-2017 økte med hele 126 prosent i saker som ble avgjort av Høyesterett i avdeling og forsterket rett. Dersom advokatene hadde fått innfridd alt hva de krevde i salærer ville økningen vært på 135 prosent, ifølge analysen.
Som på de fleste områder i samfunnet har prisene økt også på advokattjenester i løpet av det aktuelle tiåret. I undersøkelsen benytter Endresen og Aasbrenn blant annet Advokatforeningens årlige bransjeundersøkelser for å se på prisutviklingen.
Bransjeundersøkelsen for 2007 viste en gjennomsnittlig utfakturert timepris på 1100 kroner uten moms. I bransjeundersøkelsen som omfattet 2017 var det tilsvarende tallet 1673 kroner.
I sin artikkel skriver Endresen og Aasbrenns følgende:
«Bransjeundersøkelsene tegner ellers et bilde av en næring i sterk vekst. I 2007 var omsetningen i totalmarkedet for advokattjenester 9,462 milliarder kroner. Det tilsvarende tallet for 2017 var 16,8 milliarder kroner. Veksten har vært klart sterkest i de største virksomhetene. En betydelig del av advokatene som prosederer for Høyesterett, kommer fra nettopp disse firmaene.
Det kan være grunn til å tro at de timeprisene som benyttes ved prosedyre i Høyesterett, har økt mer enn gjennomsnittsprisen for advokattjenester. Vi har ikke gjort noen systematisk undersøkelse av dette», heter det blant annet i artikkelen.
De understreker imidlertid at det ikke har vært et formål å måle utviklingen eksakt.
«Når undersøkelsene ses i sammenheng, er det like fullt vanskelig ikke å legge til grunn at nivået på tilkjente sakskostnader i Høyesterett har økt betydelig de senere årene, særlig fra 2007», skriver artikkelforfatterne.
– Må gjøre bredere vurdering
De drøfter mulige forklaringer - som at sakene i Høyesterett er blitt mer komplekse, særlig fordi innslaget av internasjonale rettskilder har økt. Men skriver at:
«Vi kan imidlertid ikke se at tendensen mot mer komplekse saker kan forklare mer enn en liten del av økningen i nivået på tilkjente sakskostnader(…) noen vesentlig del av kostnadsutviklingen kan ikke forklares med dette.».»
Når det gjelder det at Høyesterett i større grad har vektlagt å være en prejudikatdomstol, mener artikkelforfatterne at heller ikke det kan forklare mer enn en liten del av økningen. I artikkelen vender de igjen blikket på advokatkostnadene.
«Til tross for at domstolene ved overgangen til tvisteloven ble pålagt å bidra til å holde kostnadene på et forsvarlig nivå, er det uklart hvor fritt domstolene står i vurderingen av hva som skal anses som «nødvendige» kostnader. Selv om det bare er nødvendige kostnader som skal erstattes, må utgangspunktet være hva parten må betale for å oppnå adekvat bistand, ikke hva man måtte mene at prisen burde ha vært.
Samtidig må det være klart nok at domstolene må gjøre en vesentlig bredere vurdering av hva som er markedsmessig pris, enn å konstatere at den timesatsen som kreves, samsvarer med det enkelte firmaer krever i salær»,heter det i artikkelen som fortsetter:
«Det er ikke til å komme unna at fastsettelse av erstatning for sakskostnader beror på et skjønn. Det utelukker imidlertid ikke at det etableres prosedyrer som sikrer et bedre grunnlag for skjønnsutøvelsen, og som kanskje også kan gi mer enhetlig praksis.»
Ramme for totalkravet
Artikkelforfatterne påpeker at det i dag er lagt opp til at retten tar utgangspunkt i den inngitte sakskostnadsoppgaven – og mener at en slik tilnærming alene ikke vil være tilstrekkelig for at domstolene skal kunne kontrollere kostnadsnivået i tråd med lovgivers signaler.
«Et naturlig korrektiv kan være å ta utgangspunkt i hvilken timepris et rimelig antall alminnelig dyktige advokater innenfor saksfeltet ville vært villig til å ta på seg prosessoppdraget for. Deretter må man vurdere sakens betydning. Spørsmålet blir da hvor mange timer saken kan forsvare.
En slik tilnærming ville ikke avskjære en høyere timepris, men ville utgjøre en ramme for totalkravet», skriver de blant annet i artikkelen som redegjør for relevant bakgrunnsmateriale og hovedtrekkene i tiltak som Høyesterett nylig iverksatte for å sikre bedre grunnlag for utmåling av erstatning for sakskostnader.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.