Nå har alle studenter lovfestet rett på studentombud
Den nye paragrafen i universitets- og høyskoleloven trådte i kraft 1. august.
Studentene som i disse dager er i ferd med å fylle opp gangene på landets høyskoler og universiteter er de første som har lovfestet rett på studentombud.
Den nye paragrafen i universitets- og høyskoleloven trådte i kraft 1. august. Det er i all hovedsak personer med master i rettsvitenskap eller cand.jur som innehar stillingene som studentombud.
Marianne Høva Rustberggard var landets første studentombud da hun begynte ved UiO i 2013. I sommer var hun på et konferanse i Spania og fortalte om utviklingen i Norge.
Allerede i 1950 var forslaget oppe i Studenparlamentet ved Universitetet i Oslo, og i 1960 ble de dsikutert igjen.
- Dette ble diskutert allerede på 50-, og 60-tallet, uten at det kom noe ut av det. Så dukket det opp igjen på 2000-tallet, sier Rustberggard.
Rustberggard forteller at utviklingen egentlig har gått av seg selv, og at det i dag bare er ti prosent av studentmassen som ikke er dekket av et ombud.
- Noen vil kanskje si at stortingsvedtaket og lovfestelsen var å slå inn åpne dører fordi så mange allerede var dekket. Samtidig mener jeg det er et aspekt av beskyttelse av de eksisterende ordningene at man har fått det inn i loven, sier hun.
Fleksibel og variert jobb
I dag er det mer enn 13 studentombud i Norge, og bare rundt ti prosent av studentene er ikke dekket av et ombud.
Rustberggard beskriver jobben sin som spennende, variert, fleksibel og med mulighet til å komme tett på mennesker.
- Du må ofte finne løsninger som ikke nødvendigvis er helt A4. Du skal også være en veileder i sårbare prosesser hvor kanskje en student står i fare for å miste studieplassen sin. I tillegg er det saker om trakassering og arbeids- og læringsmiljø.
Rustberggard sitter på Universitetet i Oslo, og dekker også Idrettshøgskolen.
Les intervju med Rustberggard fra i fjor om jobben som studentombud
Få jusstudenter
Da Juristen snakket med henne i fjor, fortalte Rustberggard at hun fikk forholdsvis få henvendelser fra jusstudentene. Om det er fordi de kan mye jus selv eller om de ikke kjenner godt nok til tilbudet var hun usikker på.
- En ting som går litt igjen hos jusstudentene er at de oftere havner i en situasjon hvor de kan miste studieretten fordi de har brukt opp antall eksamensforsøk, forteller hun.
I mange studier har studentene mulighet for å bytte ut et fag med et annet hvis de får dårlig karakter, mens i rettsvitenskap er ikke dette alltid en mulighet da studentene må gjennom en del «faste» fag.
- I tillegg ser vi at jusstudenter ofte tar opp fag flere ganger selv om de har bestått for å få en bedre karakter.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.