Foreslår gradering av pasientjournaler
Behandling av persondata som pasientrettighet var tema under Arendalsuka tirsdag.
I et arrangement tirsdag under Arendalsuka, i regi av Juristforbundet, snakket Anne Kjersti Befring om behandling av persondata som pasientrettighet – og om rettigheter og nye perspektiver.
Anne Kjersti Befring er advokat, forsker ved juridisk fakultet, UIO og fagbokforfatter. Hun leverte sin doktoravhandling i 2018 og har lang erfaring som leder, som direktør i Legeforeningen og i helsemyndighetene.
«Er det lov å snoke i journalen min?» ble det spurt i inivitasjonen til foredraget.
– Svaret på det er nei. Men vi har fått flere saker om det. Det har vært femti tilsynssaker de siste seks årene, sa Befring.
– Slike saker kan være straffbare eller de kan utløse erstatningskrav.
Men det er mange i helsevesenet som har behov for å ha tilgang til pasientjournalene. Befring pekte på flere dilemmaer og problematikk knyttet til det å verne menneskers helse veid opp mot databeskyttelse.
– Det at det må gjøres avveininger skaper utfordringer.
Selv har hun foreslått at pasientjournaler kunne graderes og i flere lag, der det mest sensitive ligger innerst og der det er flere grader av tilgang.
Tilstrekkelig kompetanse
I en kronikk i Aftenposten tidligere i år påpeker Befring at behandlingen av pasientdata varierer og at helsepersonell må treffe mange beslutninger som involverer bruk av data.
«Det er få forskjeller i nordisk lovgivning når det gjelder behandling av data i forbindelse med helsehjelp, men det er forskjeller i hvordan sykehusene innretter seg etter reglene. Helsevirksomheten må sørge for å innhente tilstrekkelig kompetanse til å etablere systemer og rutiner for å oppfylle helsevirksomhetenes forpliktelser og redusere risikoen for feil fortolkning av reglene», skriver hun.
«En forklaring på feil fortolkninger kan skyldes at ledelsen overlater avgjørelser til personer som ikke kjenner helselovene», skriver Befring.
Se Anne Kjersti Befrings foredrag på Juristforbundets Facebookside.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.