Etterlyser rettssikkerhet som tema i valgkampen
Burde være et svært aktuelt tema nå under kommunevalgkampen mener Juristforbundets president.
Svekkes innbyggernes rettssikkerhet når kommuner ikke har egen juridisk kompetanse?
Det var spørsmålet som ble stilt under Arendalsuka onsdag, da Juristforbundets president Håvard Holm ble intervjuet under et arrangement i regi av Akademikerne.
Holm var klar på at mange norske kommuner mangler tilstrekkelig juridisk kompetanse og at det går utover borgernes rettssikkerhet.
Han viste blant annet til en rapport utarbeidet av Nivi Analyse, som ble lagt fram i februar i år.
I rapporten, som ble laget på oppdrag fra Fylkesmannen i Finnmark, fortelles det blant annet om svikt i flere kommuners evne til å ivareta rettssikkerhet og yte likeverdige velferdstjenester til innbyggerne – og om at deler av kommunenes tjenesteproduksjon og forvaltningspraksis er i strid med loven.
Noen av rådmennene uttrykker at kommunen har mangler knyttet til kvalitetssystem og internkontroll samt at administrasjonen ofte «leker hobbyjurister» som medfører dårlig saksbehandling, mangle klagesaker og høye prosesskostnader.
– Dårligere rettsstilling
– Mangel på juridisk kompetanse kan gå utover de tjenestene borgerne skal ha, måten de skal ha de på og saksbehandling. Regelanvendelsen blir feil. De får en dårligere rettsstilling enn innbyggere i kommuner med tilstrekkelig juridisk kompetanse, sa Holm under arrangementet i Arendalsuka.
– Det kan være mange grunner til at kommuner mangler juridisk kompetanse, men vi ser at det ikke blir prioritert mange steder. Politikerne ser det ikke som tilstrekkelig viktig.
– Det forundrer meg at det i en lokalvalgkamp ikke er noe fokus på rettssikkerhet, sa Holm og mener det er noe innbyggerne og velgerne må være opptatt av.
På spørsmål om ikke mange kommuner er for små til å ansette egne jurister, sa Holm:
– Uansett hvor liten kommunen er, må man innrette seg slik at man har tilstrekkelig kompetanse. For eksempel med kommunesamarbeid.
Ikke tilstrekkelig kompetanse
I en rapport utarbeidet av Telemarksforskning, sier 42 prosent av små kommuner at de mangler juridisk kompetanse. Kommunene sier de ikke har tilstrekkelig tilgang på kompetanse ut fra behovet, ifølge rapporten som ble presentert i mai.
I undersøkelsen det stilt spørsmål om kommunene mener de har tilstrekkelig tilgang på kompetanse ut fra behovet for ulike stillingstyper.
De tre øverste stillingsområdene hvor flest kommuner svarer at de ikke har tilstrekkelig kompetanse er psykologer (51 %), jurister (42 %) og fagstillinger innen miljøvern og klima (38 %)
Også da Forvaltningslovutvalget i mars la fram sin utredning NOU 2019: 5 Ny forvaltningslov, var rettssikkerhet tema.
Sverre Bromander, leder av Juristforbundet – Stat, sa den gang at politiske myndigheter ofte ønsker å vise handlekraft ved å endre eller vedta nye lover - men at det ikke følges opp på ressurssiden.
– Innbyggerne bør ha krav på at kompliserte rettslige og juridiske problemstillinger, som har potensiale til å gripe omfattende inn i noens liv eller hverdag, er behandlet av en jurist. At det er etterprøvbart og dokumentert at saksbehandlingen er gjort av en med tilstrekkelig juridisk kompetanse.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.