Politijurister studerte britisk løsning på politi og påtale
– Britenes organisering av politi og påtalemakt viser at det er fullt mulig med et tett og godt samarbeid i etterforskningsfasen, til tross for at politi og påtale i England er organisatorisk adskilt.
Det sier lederen for Politijuristene, Are Skjold-Frykholm til Juristen. Sammen med 1. nestleder Marianne Børseth-Hansen og 2. nestleder Anne Woldmo, og Politijuristenes lokallagsledere, besøkte han nylig hovedkvarteret til påtalemyndigheten i England, Crown Prosecution Service (CPS) i London.
– Vi var i London med lokallagslederne til en av de fire årlige samlingene vi har med dem. Årsaken til at vi valgte nettopp London, var for å se på den britiske organiseringen av politi og påtalemakt og hvilken samhandling det er dem imellom. De har jo et veldig tydelig organisatorisk skille mellom disse to myndighetene, sier Skjold-Frykholm
Han forteller at besøket CPS ga informasjon som har nytteverdi i forbindelse med skilledebatten som nå pågår i Norge.
Under sitt landsmøte i november i fjor vedtok Politijuristene å anbefale et skille, og ba styret i Politijuristene om å «jobbe for at spørsmålet om skille mellom politiet og påtalemyndigheten i politiet snarest skal utredes i form av en offentlig utredning med et bredt sammensatt utvalg.»
– Spennende og givende
Politijuristene var derfor svært interessert i å finne ut hvordan samarbeidet mellom politi og påtalemyndighet fungerer, og hadde et møte med fremtredende representanter for Crown Prosecution Service i London.
– Møtet var utrolig spennende og givende og ga innblikk i hvordan de arbeider sammen med politiet. Det som gav meg mest var deres beskrivelse av det tette samarbeidet mellom politiet og påtalemyndigheten i etterforskningsfasen, til tross for det harde organisatoriske skille de har. Riktig nok mente de dette kunne bli bedre på mange områder, men faktum er at det viser at det går fint å ha et tett integrert samarbeid til tross for et skille.
– Dette er nyttig kunnskap for våre lokallag å ha med seg hjem når man skal diskutere hvordan man ser for seg alternative ansvarslinjer, organiseringer og resurssettinger av påtalemyndigheten i Norge, sier Skjold-Frykholm til Juristen.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.