Næringslivsadvokat i havgapet
Terje Svendsen drar ikke på fest i bygda, men etter 25 år i havgapet ville han aldri flyttet tilbake til byen.
Terje Svendsen vokste opp på Randaberg utenfor Stavanger. Juridikum tok han ved Universitetet i Oslo, og han trodde lenge hovedstaden skulle bli hans by. Men da barna kom følte han på at han ønsket å gi dem en oppvekst utenfor storbyen, og samboeren begynte å lengte hjem til vesle Frøya i Trøndelag.
- Jeg hadde ingen motforestillinger da hun ville hjem. Rent karrieremessig var det nok ikke noe sjakktrekk for en ung og nyutdannet jurist, sier han i dag, 25 år senere.
Svendsen, som hadde bodd i eller rett ved by hele livet, var spent da familien pakket sakene og flyttet. Vel fremme måtte han skape sin egen arbeidsplass, og overgangen var til å begynne med stor.
- Jeg hadde ikke advokatbevilgning ennå og startet derfor et rettshjelpfirma først. Det var ingen å være fullmektig hos på Frøya, og jeg kunne ikke reise 15 mil hver dag når jeg hadde små barn, forteller Svendsen.
- Ingenting var tilrettelagt – jeg måtte skape alt selv. Å få en bedrift opp og gå er ikke gjort over natta, og det er mye nytt å lære seg. Å drive business i tillegg til å bruke mye tid på jussen er ikke noe man lærer seg under studiene.
Godt grunnlag
Selv om Sistranda på Frøya kun har rett over 1000 innbyggere skulle det likevel vise seg at det var gode muligheter for Svendsen i kommunen, som i dag er en av landets rikeste kommuner. Sammen med nabokommunen Hitra står Frøya for 20 prosent av all lakseproduksjonen i Norge og bidrar med over 40 prosent av eksportverdiene for Sør-Trøndelag.
- Det er en kommune og et område i fantastisk vekst – det er nesten ubeskrivelig. Jeg så mulighetene og har vært heldig. Som jurist har du nok ikke det samme grunnlaget i hvilken som helst liten kommune, tror Svendsen.
Advokaten jobber både for kommune, næringsliv og privatpersoner, og snakker varmt om lokalmiljøet.
- Det er en fantastisk gründerånd her oppe.
Ikke på fest
Etter 25 år på Frøya kan Svendsen fortelle at han aldri har angret på valget. To av barna har reist bort for å studere, men er etter planen på vei tilbake. En tredje går fortsatt på videregående. Sammen med samboer, som er veterinær, har Svendsen nå skaffet seg sauer, hester og høner på småbruket.
- Jeg har blitt mer og mer glad i å bo i naturen. Jeg har ofte møter i Oslo, og det er alltid en lettelse å komme seg vekk fra byen og få naturen tett innpå.
Hvis han skal trekke frem noe han savner med bylivet må det være å til tider ha et fagmiljø å støtte seg mer på. På et lite sted er det også umulig å gjemme seg bort i mengden, og Svendsen forteller at han fort ble «advokaten» uansett hvilken setting han dukket opp i.
- Det begrenser vanlig livsutfoldelse litt. Du drar ikke på fest på hotellet en lørdagskveld – det gidder du ikke. Innimellom blir du litt lei av at folk skal diskutere sin kommende skilsmisse med deg. Det er klart det kan bli litt ensomt, innrømmer han.
Som advokat i en liten bygd kan du ikke være spesielt opptatt av hva andre synes om deg, og at mange til enhver tid identifiserer deg med klientene dine kan være en utfordring.
- Du må være litt tykkhudet, og en jobb som dette på små steder gir nok oftere utfordringer med tanke på habiliteten, sier Svendsen.
Kjenner alle
For mange som drømmer om å flytte «hjem» eller ut av byene kan dørstokkmila være lang, tror Svendsen.
- Det er klart det kan være skummelt. Og det er ingen tvil om at det er mye jobb, i alle fall til å begynne med.
Noen utfordringer til tross, synes Svendsen de positive aspektene ved livet på bygda helt klart overgår de negative. Han mener muligheter du kanskje ikke ville fått i et større miljø kan gi en spennende og variert hverdag hvis man ønsker.
- Du kjenner jo alle til slutt. Du kan når som helst ta en telefon til ordføreren eller administrerende direktør i de største selskapene, og du får være med på utrolige ting, sier han, og fortsetter:
- Det er også mangel på kompetanse på små steder, også på juridisk kompetanse. Du kan få mulighet til å være med i styrer, utviklingsprosjekter og masse spennende som du kanskje ikke ville hatt tilgang til i større byer.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.