Millionsatsing på skatterett ved UiB
Universitetenes kompetanse på skatterett er i ferd med å forsvinne. Nå ruster juridisk fakultet i Bergen kraftig opp, i et samarbeid med Skatteetaten.
Gjennom de kommende ti årene skal Skatteetaten bruke 16 millioner kroner for å delta i finansieringen av satsingen på skatterett ved Universitetet i Bergen (UiB). UiB går selv inn med 25,5 millioner kroner på fagfeltet.
– For juristmiljøet betyr avtalen at vi får mer forskning som kommer alle i skatterettmiljøene til gode, om de jobber i Skatteetaten eller i næringslivet, sier dekan ved det juridiske fakultetet på UiB, Karl Harald Søvig, til Juristen.
Pengene skal blant annet brukes til et professorat, postdoktor- og stipendiatstillinger.
I de to samarbeidspartnernes beskrivelse av prosjektet går det frem at det juridiske fakultet i Bergen og Skatteetaten lenge har vært bekymret for rekrutteringen av forskere til akademiske toppstillinger i skatterett.
«Situasjonen er at vi om kort tid ikke vil ha en eneste professor i faget ved noen av de juridiske fakultetene. Det har i tillegg vært en svak rekruttering til ph.d.-utdannelsen når det gjelder prosjekter innen skatterett. Det juridiske fakultet i Bergen satte derfor temaet strategisk på dagsorden for flere år siden», heter det i prosjektbeskrivelsen.
På vikende front
Utarmingen av de juridiske forskningsmiljøene innen skatterett skjer, på tross av at skatter og avgifter er statens desidert største inntektskilde og som inneværende år alene vil innbringe 1031 milliarder kroner, ifølge statsbudsjettet for 2019.
I skatterettskretser er det enighet om å stanse svekkelsen av fagfeltet ved å sikre fremtidig kompetanse på området.
Det var avisen Khrono som først omtalte samarbeidsavtalen mellom Skatteetaten og UiB.
Ole Vincent Jebsen er seksjonssjef i juridisk stab i divisjon brukerdialog i Skatteetaten.
– Vi har registrert at de sentrale professorene i skatterett har blitt pensjonister, og det er ikke så mange som står klare til å ta over den skatterettsforskningen som har vært gjort, sier Jebsen til Khrono.
– Vi trenger akademia som voktere av den objektive skatteretten, sier Jebsen.
Skatteetaten har allerede et samarbeid med Skattesenteret ved Norges Handelshøyskole (NHH), som den også støtter økonomisk.
Sterke aktører
Dekan Karl Harald Søvig forteller at det juridiske fakultetet på UiB har jobbet opp mot Skatteetaten for å få på plass en avtale.
– Alle er enige om at skatterett er viktig. Det fins sterke aktører på begge sider, og da er det behov for et sterkt akademisk miljø. Advokater arbeider med skatterett. Det samme gjør skattemyndighetene. Noen ganger har de motstridende interesser. Da er det viktig å ha akademia som en upartisk og uavhengig ekspert i midten.
– Hvilken betydning vil samarbeidsprosjektet kunne få for jurister og jusstudenter?
– Fakultetet ville tilbudt undervisning i skatterett også uten denne avtalen, men den vil kunne bidra til at undervisningen blir bedre. For juristmiljøet betyr avtalen at vi får mer forskning som kommer alle i skatterettmiljøene til gode, om de jobber i skatteetaten eller i næringslivet.
– Bør man kunne forvente at hvert av landets universiteter har en professor i skatterett ved sitt juridiske fakultet?
– Det er ikke gitt at alle universitet må ha et skatterettsmiljø, men Norge trenger mer enn ett akademisk skatterettsmiljø. Skal forskningen være på et høyt nivå, trenger vi ulike fagmiljø, som både kan utfordre og samarbeide med hverandre, sier Søvig til Juristen.
– Problemet er dramatisk
Ved Universitetet i Oslo har dekan Dag Michalsen ved Det juridiske fakultetet merket seg samarbeidsprosjektet mellom Skatteetaten og Universitetet i Bergen.
– Jeg er veldig glad for at Bergen har fått disse pengene. Problemet er dramatisk, fordi det nesten ikke finnes akademisk skatterettsforsking i Norge for tiden. Ettersom skatt er så viktig for inntektsgrunnlaget til den norske staten er det overraskende. Men det er desto mer gledelig at man har funnet en god løsning i Bergen, sier Michalsen til Khrono.
Selv har han fått et løfte om én million kroner fra Finansdepartementet til «styrking av det skattejuridiske miljøet ved Universitetet i Oslo» i revidert nasjonalbudsjett, men det er uklart hvordan de bevilgede midlene kan brukes.
Den som tror at det finnes en quick-fix for å sikre et solid akademisk og juridisk fundert forsknings- og utdanningsmiljø, slik som det nå er tatt initiativ til i Bergen innen skatterett, må tro om igjen ifølge samarbeidsdokumentet mellom Skatteetaten og UiB. Der heter det blant annet:
«Det vil ta lang tid å bygge et robust vitenskapelig fagmiljø med flere seniorforskere. Det tar vanligvis ca. 12 år fra avlagt master i rettsvitenskap til kandidaten har professorkompetanse».
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.